Fra 1. desember har regjeringen kommet med endringer som mange i byggebransjen jubler over, men arkitektene er skuffet og raser mot endringene som de mener kan føre til færre oppdrag.

Regjeringen har gjort endringer som skal gjøre det lettere å få Sentral godkjenning.

– Dette er en profesjonskamp og et spørsmål om hvem som får gjøre hva. Men VBL er veldig fornøyde og mener at man med dette i større grad anerkjenner kompetansen til de med fagutdanning, sier daglig leder Ane Dyrnes til Blikkenslagere.no.

På mange områder har både innspillene fra VBL og andre bransjeorganisasjoner i byggebransjen blitt hørt når regjeringen nå gjør endringer.

Men det er likevel skuffelse over at mesterbrev ikke sidestilles med teknisk fagskole for rollen som utførende.

– Det er ingen god faglig begrunnelse for at ikke mesterbrev skal kunne kvalifisere til utførelse i tiltaksklasse 3, mener Ane Dyrnes.

Hun mener likevel at endringene er så positive at dette vil føre til mulighet for mer arbeid for VBLs medlemsbedrifter.

Monopol

– Ved at man ikke lenger trenger å ha bachelor for å prosjektere i tiltaksklasse 2 gjør at flere slipper til. At arkitektene protesterer er fordi de har monopol, mens nå får våre bedrifter mer markedstilgang og eierskap til prosjektene, sier Ane Dyrnes.

Hun mener at da de nye kvalifikasjonskravene ble innført i 2016, ble håndverkerne med lang praksis degradert, og det var plutselig bare den formelle kompetansen som var verdt noe.

– Nå er heldigvis overgangsordningen forlenget frem til 1.juli 2020, sier Dyrnes

Hun viser til foretak som allerede har en sentral godkjenning og skal fornye denne. Da er det de gamle kravene hvor praksis teller som fortsatt skal gjelde.

Praksis teller

– I endringene som gjøres nå skal også praksis telle mer enn det har gjort etter 2016 – også for de som søker ny godkjenning og ikke er en del av overgangsordningen, påpeker Dyrnes.

Under de fire workshopene om konflikter som VBL har hatt i høst, har flere trukket frem at prosjekterende rådgivere i veldig mange prosjekter har ingeniørbakgrunn, og ingen praktisk erfaring med å bygge. Disse mangler svært ofte den faglige forståelsen for bygg som det en med håndverksfaglig bakgrunn har.

– Dette er resulterer i mye dårlig prosjektering, som igjen fører til konflikter senere i byggeprosessen. En fagskoleutdannet håndverker har akkurat denne praktiske forståelsen som mange av ingeniørene mangler, sier hun.

Selv om det er jubel både hos VBL og en rekke andre organisasjoner, er ikke jobben ferdig. Byggkvalitetsutvalget skal jobbe med å løse flere utfordringer som er viktig for bransjen.

Riktig retning

– Derfor må vi stå på videre slik at vi får gjennomslag for våre synspunkter. Men så langt har mye gått i riktig retning, sier Ane Dyrnes.

Arkitektene frykter at det ikke er nødvendig å være utdannet arkitekt eller ingeniør for å utforme og dimensjonere større bygg som sykehjem, barnehager, skoler og boligblokker, dersom de nye bestemmelsene skal gjelde.

–Jeg er mildt sagt sjokkert over at kommunal- og moderniseringsministeren har vedtatt disse forslagene, og ikke minst at fagavdelingene i departementet har sluppet dette igjennom, sier administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene i Norge til Byggeindustrien.

Maskinentreprenørenes Forbund er imidlertid glad for endringene som er i tråd med forslag de har støttet, og også Rørentreprenørene Norge har vært positive.