Pedersen er daglig leder i Svolvær Blikkenslagerverksted og er ikke redd for «å banne i kirka», selv om han skjønner at mange av hans arbeidsgiverkollegaer landet rundt sikkert stusser over utspillet hans.

Men samtidig har han et forslag for å hente inn lønnsøkningene på en måte han mener markedet er villig til å akseptere.

Like flott andre steder

– De fleste østeuropeerne er uteblitt. Det blir færre og færre av dem og det samme gjelder svenskene som er helt borte – også i servicenæringen her i Svolvær. Dette er en kjempeutfordring, sier blikkenslageren.

– Som kjent er det slutt på all utdanning i Nordland. Muligheten for å få tak i fagfolk er helt prekær. Da har vi ingen annen løsning enn å spille på lønn. Det er først når vi betaler skikkelig vi vil få flere ungdommer til å søke seg til faget vårt, sier Pedersen.

– Og det sier du som arbeidsgiver?
– Ja, jeg gjør det. Vi har ikke noe annet valg! Vi har ikke noen annen mulighet! Det er faktisk like flott og fint å jobbe i andre fag og da må vi øke lønna for å få ungdommen til å satse på vårt fag. Så enkelt er det, sier Bjørn Kristian Pedersen.

De sukker tungt

– Det er ikke helt vanlig at en arbeidsgiver står på barrikadene for de ansattes lønnsbetingelser?
– Nei, men det er det vi må tilby. Da er det samtidig avgjørende at bedriftene tar seg bedre betalt enn det vi gjør i dag. Det er skikkelig håndverksarbeid vi selger, og det er faktisk lov å tjene penger på det. Det er der løsningen ligger, mener Pedersen.

– Kan du tallfeste hva slags nivå på lønnsøkningene du tenker deg?
– Det er ikke helt enkelt, men la oss si en elektriker tjener 265 kroner i timen. Da må vi betale blikkenslagerne våre en høyere timelønn enn det. Jeg ser for meg at en nybakt svenn bør ligge på nærmere en halv million kroner i årslønn. Da vil mange flere finne det interessant å satse på vårt fag! Det må også sies at vi er temmelig usynlige for dagens ungdom – de færreste vet hva vi faktisk holder på med. Min kollega Svein Gullesen på Mo pleier å si at hadde flere sett hvordan arbeidshverdagen faktisk er, så hadde vi kunnet ha flere interesserte.

– Hva sier kollegaene dine rundt omkring når du kommer med slike forslag?
Pedersen ler:

– De sukker tungt! Lønn er en drivende faktor, spesielt for en ungdom i starten av karrieren. Etterhvert vil kanskje han eller hun tenke lønn som nummer 2 etter for eksempel arbeidsmiljø som da blir viktigere. Men lønn er det viktigste trekkplasteret ved rekruttering..

– For at dette skal kunne realiseres og utgiftene dekkes må blikkenslagerbedriftene våge å ta seg bedre betalt?
– Ja, rett og slett det!

Løpet er kjørt

– Du er sannsynligvis ganske populær blant dine ansatte?

Pedersen ler igjen.

– Jeg håper det, sier han og fortsetter:

– Vi må i alle fall våge å gjøre noe nytt og å tenke nytt. Jeg har en sønn som går andre året på elektro på Leknes i Lofoten. Der er det to fulle klasser i hans fag og det er en full klasse på bygg. På blikk er det ingen utdanningsmulighet i det hele tatt i hele Nordland og ingen i Troms heller! Hvis en ungdom vil satse på blikkenslagerfaget må han eller hun reise til Trondheim. Vi i de små fagene må derfor tenke nytt i forhold til skolemodell også.

– Det er en stor utfordring?
– Ja! Vi må drive opplæringen selv i fremtiden. Jeg tror løpet er kjørt med tanke på å skulle få en utdanningsmulighet i Nordland, men det er ikke umulig å drive opplæring selv. I samarbeid med for eksempel opplæringskontoret er det mulig. Men for at vi skal kunne trekke til oss ungdom i større omfang må vi også bruke lønn som et middel. Alle andre betingelser hos oss er akkurat like gode som de betingelsene elektrikere eller andre fagfolk får. Så da står vi igjen med en eneste løsning og det er høyere lønn, sier Bjørn Kristian Pedersen i Svolvær Blikkenslagerverksted.