Da Egil Pettersen gikk ut på blikkenslagere.no med tanker om at faget bør endre navn fra blikkenslager til tynnplatetekniker, utløste det et sterkt engasjement blant mange i bransjen både for og imot endringer. Noen mener at blikkenslager er så innarbeidet at det vil være vanskelig å skifte det med et annet navn. Andre viser til at faget er i utvikling og det trengs fornyelser i faget.
Nå har Egil Pettersen skrevet et svar til debatten, hvor han forklarer hva han tenker som viktig med en slik endring:
Blikkenslager eller tynnplatetekniker?
Jeg har stor forståelse for at mange ser utfordringer med å endre navn på bransjen. Blikkenslager inngår i mange firmanavn, det brukes i markedsføring, mange etablerte firma er godt innarbeidet, gjerne over generasjoner, har en fast og stabil kundekrets som i hvert fall vet hva man holder på med. Internt i bransjen jobbes det også meget bra for å fremme statusen til faget på mange områder. Jeg vil berømme alt det som skjer i regi av VBL, bedrifter, opplæringskontor og lærere, som hver dag bidrar til å løfte fagets anseelse. Vil spesielt nevne Facebook-siden til Kasper Kaarbø, som definitivt bidrar internt i bransjen, til å fremme yrkesstoltheten i faget, spesielt blant den yngre garde. Jeg har også registrert at mange unge liker å få tittelen blikkenslager, når de får sin fagprøve.
Så hvorfor gidde å bli bransjens minst populære person og fortsatt mase om dette? Om navnet på bransjen skulle blitt definert i dag, så vil jeg påstå at den aldri ville fått navnet blikkenslager. Og jeg vil tro at de fleste er enige i akkurat det.
Feilslått prosjekt
Men nå handler dette kanskje ikke bare om hva vi på innsiden vet om bransjen. VBL sitt kommunikasjonsprosjekt ble iverksatt da bransjen erkjente at vårt fag var betydelig mindre kjent for den vanlige innbygger i Norge enn en del andre byggfag. Dette var det viktig å gjøre noe med, både ut ifra et markeds-, rekrutterings- og næringspolitisk synspunkt.
Prosjektet ble stoppet, det var kostbart, og om man nådde noen vedtatte mål vet jeg ikke. Jeg tror uansett ikke at bransjen utad er så mye mer kjent nå «der ute» enn den var for noen år siden. (Jeg var med for å dra dette i gang, men trakk meg ut da prosjektet etter mitt syn drog i feil retning).
Jeg er helt enig i at vi ikke trenger fornying bare for fornyingens skyld, men «Equinor», «Vy» og «blikkenslager» har etter mitt syn omtrent like lite forklarende navn på aktiviteten man bedriver.
Se i glasskula
Det er mulig at mange av VBL sine medlemmer slår på blikk det meste av dagen, men om man skal se inn i glasskula og satse på å ikke ende opp som et museumsfag, så må man favne videre. Alle bedrifter må ikke det, men noen må om bransjen skal overleve, og i det ligger overlevelse som et moderne fag som er reelt for det som skjer i byggebransjen.
Årsaken til at denne saken kom opp, var at jeg deltar på vegne av bransjen hos Utdanningsdirektoratet, der vi jobber med fornying av bransjens fagplaner. Alle er utfordret til å definere sitt fag ut i fra nåtid og fremtid. Hva gjør bransjen i dag og hva gjør man i fremtiden, hvilke muligheter ligger der for den enkelte og bedriftene. Dette kan gjelde nye forretningsideer, nye produkter og nye materialer. Da er det naturlig at vi får en diskusjon om hva fagets kjernekunnskap egentlig er, hva som er vår bransje/fagutdanning sin styrke. Vi har diskutert elever som skal ta faglige valg, deres foreldre som påvirkere, deres preferanser opp mot faget og fagets navn, hva de tenker og hvorfor de velger som de gjør, noe som inkluderer fagets status. Og det var i denne sammenheng, at fagets navn ble diskutert. Hva sier fagets navn om det man jobber med, hvor bra passer det i nåtid og for fremtiden?
«Blikkenslager»:
«Blikk» er en spesifikk metallmiks. «Slag» er en spesifikk behandling av metallet, som var sentral i den perioden der man formet metaller med hammer.
«Tynnplatetekniker»:
«Tynnplate» signaliserer uavhengighet i forhold til alle materialer, ikke bare metall, men kompositt, plast m.m.
I følge Wikipedia er en tekniker en arbeidstaker innen feltet teknologi, som er dyktig i de relevante ferdigheter og teknikker, med en relativt praktisk forståelse av de teoretiske prinsipper.
Den tidligere «Tekniker»-betegnelsen har vært en beskyttet tittel, men skal nå være erstattet av fagskoleingeniør.
NB! Ventilasjonstekniker blir nå et fag på yrkesskolenivå. Det har sitt utspring i elektrofaget, og fortsetter der ventilasjonsmontasjen slutter, f.eks. med igangkjøring av klimastyringssystemer. Det er naivt å tro at vi ikke vil miste potensielle lærlinger til denne faggruppen og at de vil bedrive ventilasjonsmontasje i hvert fall på serviceoppdrag. Men når de får utfordringer med standarddelene, så ringer de sikkert. Bent Sætre tar opp ventilasjonsdelen som er en del av vårt fag. Den navnedelen har ikke blitt vurdert her, det er kun navnet blikkenslager jeg «utfordrer».
Bare et forslag
«Tynnplatetekniker» er bare et forslag som et alternativ til blikkenslager, det finnes sikkert noe bedre. Men etter mitt syn trenger dette faget, også i navnet, å formidle på en mye bedre måte, hva dette faktisk handler om. Vi må fokusere på kommunikasjon og attraktivitet, samt markere revir i forhold til fremtidens muligheter. VBL er fagets eier, og det forplikter oss til å tenke fremover!
Et navn bør på en enkel måte forklare fagets kjerne og øyeblikkelig gi «bilder i hodet» om hva dette er. Videre skader det ikke om det bedrer forståelsen i andre deler av byggebransjen og det offentlige om hva vi faktisk driver med (for de som ikke gidder å lese lange fagplaner).
Mener å ha hørt at faget «form og farge» endret navn til «design». Det skal ha gitt betydelig mer interesse for utdanningen og bedret rekrutteringen. Noen signaler går på at det kan være mulig å ha en utdannelse som heter tynnplatetekniker, men tittel blikkenslager på svennebrevet? VBL er 100 år, oppfordringen er å løfte blikket og tenk litt lenger enn hammeren rekker. Jeg håper på stor takhøyde og spennende diskusjoner i korridorene på landsmøtet…
