Allerede nærmere 5000 år f.kr. ble kobber sammen med jern og gull tatt i bruk. Først som kobberkjeler og annet utstyr til matlaging. Siste hundre år har kobber blitt brukt som kledning på tak og vegger som står år etter år.

Kobber er et av de eldste byggematerialene gjennom tidene, sammen med tre og stein. Fordi det har eksepsjonell lang levetid med varighet på flere hundre år, har det vært mye brukt til kirker og bygg som skal vare evig. Kobber finnes både som rent metall og metallforbindelser i jordskorpen.

Beskytter seg selv

Fakta om kobber
  • Egenvekt: 8,94 gram / cm3
  • Smeltepunkt: 1084 °C
  • Er duktilt (kan strekkes)
  • Korrosjonsbestandig
  • Smibart
  • Leder varme godt
  • Leder elektrisitet veldig godt

I ren form er metallet brun-rødt, ganske mykt og formbart. Kobber er rangert som den 28. mest tallrike blant elementer i jordskorpen med en gjennomsnittlig konsentrasjon på 50-70 mg per kilo. Kobber har stor verdi til resirkulering når det er ferdig brukt i sin form. Inntil 90 prosent kan resirkuleres, og 80 prosent av all kobber som noensinne er utvunnet er fortsatt bruk i dag.

Derfor er kobber det ledende materialet når det gjelder resirkulering i dag. Det kan smeltes om og om igjen uten at egenskapene blir forringet.
Når kobber kommer i nærvær av fuktighet oksiderer det. Egenskapene ved at det beskytter seg seg selv for påvirkning utenfra gjør at det ikke forringes. I dag brukes kobber til alt fra takark, paneler på vegger til avløpsrør og takrenner i byggebransjen.

Lett formbart

Til bruk på tak og fasader er det primært kobber av fosfor (deoksidert kobber) med benevnelsen Cu-DHP i henhold til EN1172 som er europeisk standard som brukes.
Dette er et metall som har god forming og fungerer godt til byggematerialer. Som regel er det halv-hard kobber som brukes til båndtekking og for beslag, plater og lignende hvor materialets stivhet er viktig.

Navnet kobber er avledet av latinske aes cuprium. Det betyr metallet fra Kypros der mye av det metallet som romerne brukte, ble hentet. Fordi kobber i sin edelhet finnes fritt i naturen, ga det grunnlaget for de gamle metallkulturer gjennom kobberalderen, deretter bronsealderen med legeringsdannelse mellom kobber og tinn som ble benyttet til å gi våpen og redskap økt styrke.
Messing som er legeringer mellom kobber og sink er kjent fra 300 e.kr.

Kan beregne levetid

Når kobber brukes på bygg er det mulig å beregne antatt levetid. Tester over lang tid i Sverige har vist at hastigheten på patineringen er 0,5 mikrometer i året i landlig atmosfære som Erken i Uppland og 1-2 mikrometer årlig i mer urbane strøk som Stockholm. Ved havet er det 1 mikrometer per år slik som ved Bohus.
Derfor er det mulig å regne ut antatt levetid på et bygg med kobber ut fra hvor det reises.

Når regn og snø samt luftbåren forurensing påvirker kobberet, blir det en elektrolytisk film som former overflaten. Prosessen produserer kobberhydroksyd- salter som fremmes av damp og luftfuktighet i en temperatur som ikke er for høy.
Fordi kobber er kjent som et av de mest edle metallene, kan det skje en galvanisk korrosjon som normalt ikke skader overflaten. Men i kontakt med andre mindre edle metaller slik som aluminium, sink og jern kan korrosjon oppstå i større grad. Derfor bør kobber unngås å komme i kontakt med disse metallene.

Kobber er uløselig i vann, men det oksiderer i kontakt med luft. Patinering er det som skjer når metallet utsettes for fuktig klima. Kobberet vil da oksidere, og lage en brun hinne, som over tid vil kunne gå over til å bli en grønn patina. I tørt klima (lav luftfuktighet) derimot, vil kobberet få en hinne som stanser videre oksidasjon. Patinering er det altså som skjer når metallet først oksiderer, før det over tid går over til å danne en grønn patina (i fuktige omgivelser).

Grønnfargen på kobberet er dog ikke noen selvfølge. Den kan komme etter flere år, eller den kan avstå fra å komme i det hele tatt. Dette er avhengig av vær og miljø på området kobberet befinner seg. Det er vanligst at den grønne fargen kommer først på horisontale og skrå overflater.