På toppen av parapeten må det være en «regnkappe» i form av et beslag, et parapetbeslag. For å få til gode løsninger både for taktekning og beslag, anbefaler vi at parapetene har en høyde over takflaten på minimum 300 – 500 mm.
Parapetbeslag er kun en regnskjerm, men må utformes korrekt, både for å gi et tiltalende utseende, men også for å fange opp og lede bort regnvann på en mest mulig effektiv måte. Husk at overgangssonen mellom fasade og flate tak får store påkjenninger fra vind og nedbør. Før beslagene monteres, må det kontrolleres at taktekningen er ført over kanten og avsluttet ned på øvre del av fasaden/parapeten, eller på annen måte som gir tilsvarende sikkerhet mot vanninntrenging. Beslagene bør generelt føres minst 150 mm ned langs fasaden for å gi best mulig skjerming mot inndrev av nedbør opp under beslagene og tilstrekkelig beskyttelse mot lekkasjer inn under taktekningen som er avsluttet her.

**Figur 1:** Massiv vegg/parapet av mur. Parapetbeslaget er festet med innfestingsbeslag på hver side. På brede parapeter må det festes med klammere i falsen på toppen i tillegg.<br />(Kilde: “Beslag – figursamling for byggeplass”, SINTEF Byggforsk).

**Figur 1:** Massiv vegg/parapet av mur. Parapetbeslaget er festet med innfestingsbeslag på hver side. På brede parapeter må det festes med klammere i falsen på toppen i tillegg.
(Kilde: “Beslag – figursamling for byggeplass”, SINTEF Byggforsk).

Fall på parapetbeslag

Utformingen av beslaget vil avhenge noe av høyden på parapeten, type fasade og fasadekledning, og bredden på toppen av parapeten. På toppen av beslaget må det være godt fall, Fallet skal være innover og lede vannet mot takflaten. Fall utover må unngås fordi is og snø fra toppen av beslaget kan falle ned langs fasaden og dermed utgjøre fare for live og helse til mennesker som ferdes der. SINTEF Byggforsk anbefaler et minstefall på 1:5 for å sikre god avrenning, slik det er vist på figurene 1 – 4 under. Hvis toppen av parapetene har stor bredde (mer enn 300 mm), kan mindre fall aksepteres for å unngå unødig store høydeforskjeller.

Skjøter og innfesting

**Figur 2:** Alternativ utforming med godt forankret hengeskive og dryppnese.<br />(Kilde: “Beslag – figursamling for byggeplass”, SINTEF Byggforsk).

**Figur 2:** Alternativ utforming med godt forankret hengeskive og dryppnese.
(Kilde: “Beslag – figursamling for byggeplass”, SINTEF Byggforsk).

Vi anbefaler bruk av falsede beslag. Da kan beslagene forankres med «skjult» innfesting (klammere) i forbindelse med falsene. Da elimineres faren for lekkasjer ned langs festeskruene på toppen av parapeten. Dessuten er det mulig å demontere beslag uten å skade dem, slik at de evt. kan monteres tilbake/brukes på nytt. Dersom det benyttes annen skjøtemetode, bør beslaget forankres inn på hver side av parapeten, og ikke gjennom toppen. Dette for å unngå lekkasje ned langs skruene der de perforerer taktekningen. Parapetene er de mest vindutsatte delene av bygningen. Derfor må beslagene naturlig nok forankres godt. Bruk av hengeskiver og innfestingsbeslag er en god løsning som gjør at man unngår synlige og skjemmende skruer gjennom beslagene på hver side av parapeten. Med brede parapeter i vindutsatte strøk må nødvendig forankring av beslagene være dimensjonert.

Dryppnese

**Figur 3:** Parapet og luftet teglforblending. Samme prinsipp gjelder for annen luftet kledning. Her må det brukes innfestingsbeslag med perforert korrugering, slik at man sikrer utlufting av teglveggen. Utformingen skal samtidig at parapetbeslaget monteres så langt ut fra veggliv at man oppnår en dryppnese på minst 20 mm.<br />(Kilde: “Beslag – figursamling for byggeplass”, SINTEF Byggforsk).

**Figur 3:** Parapet og luftet teglforblending. Samme prinsipp gjelder for annen luftet kledning. Her må det brukes innfestingsbeslag med perforert korrugering, slik at man sikrer utlufting av teglveggen. Utformingen skal samtidig at parapetbeslaget monteres så langt ut fra veggliv at man oppnår en dryppnese på minst 20 mm.
(Kilde: “Beslag – figursamling for byggeplass”, SINTEF Byggforsk).

Kanten på beslaget ned langs fasaden må monteres minst 20 mm ut fra fasadeliv. Dette er for å unngå misfarging på fasaden, og for å unngå unødige vannpåkjenninger ned langs fasaden. Erfaring viser at vann og smuss ledes ned i konsentrerte strømmer langs beslagskjøtene, og misfarger øvre del av fasadene etter kort tid.

Skjerming mot inndrev og lufting av kledning

**Figur 4:** Parapet og luftet tømmermannspanel (“over- og underliggere”). Her kan utluftingen skje mellom underligger og beslag. Dryppnese på minst 20 mm.<br />(Kilde: “Beslag – figursamling for byggeplass”, SINTEF Byggforsk).

**Figur 4:** Parapet og luftet tømmermannspanel (“over- og underliggere”). Her kan utluftingen skje mellom underligger og beslag. Dryppnese på minst 20 mm.
(Kilde: “Beslag – figursamling for byggeplass”, SINTEF Byggforsk).

Når parapet og yttervegger er massive (ytterveggen har ikke luftet kledning), kan beslaget avsluttes tett inn mot veggflaten. Dryppnesen må være minst 20 mm. Dette er aktuelt for betongvegger, sandwichvegger eller murvegger. Figur 1 og figur 2 viser eksempler på dette.
Når fasadene har luftet kledning, må parapetbeslaget være utformet for å tilfredsstille to, litt motstridende funksjonskrav: Skjerming mot inndrev av nedbør (være så tett som mulig), og i tillegg gi mulighet for utlufting av veggkledningen (være åpen). Figur 3 og figur 4 viser eksempler på dette.