Kommentar

Valg av brannstrategi

Fagansvarlig Torkild Bøe i Micro Matic Norge AS frykter at ny forskning om isolering av ventilasjonsrør kan gi flere usikre bygg.

Publisert

Det pågår for tiden mange diskusjoner i ventilasjonsbransjen innen temaet brannsikring av ventilasjonsanlegg, usikkerheten rundt valg av brannstrategi er stor. Nyere forskning utført av RISE Fire Research burde bidratt til viktige svar i debatten, men dessverre ser jeg at resultatet blir det motsatte. Jeg frykter at en direkte konsekvens kan bli flere usikre bygg.

Nylig ble det avholdt et seminar i Oslo hvor det ble lagt stor vekt på bruk av brannisolasjon på ventilasjonskanaler, og effekter / konsekvenser av dette. RISE har forsket på hvordan varm luft oppfører seg i ventilasjonskanaler med og uten brannisolasjon, der brannstrategien er «trekk ut». Resultatet som ble presentert var i korte trekk, at den høye temperaturen holdt seg høy i isolerte kanaler, mens temperaturen raskt ble redusert i uisolerte kanaler. RISE fant også ut ved sine undersøkelser at standard brannisolerte kanaler ble deformert ved høye temperaturer, noe som kunne medføre spredning av røyk og brann. Forskeren som utalte seg på dagsrevyen 21. januar sa at dette kom overraskende på dem.

Jeg synes dette absolutt ikke er overraskende.

En standard spirokanal er laget av galvanisert stål, og har godstykkelse på 0,45 – 0,6 mm på de mest vanlige dimensjonene. Standard ventilasjonskanaler er ikke produsert, godkjent eller beregnet for transport av luft med høye temperaturer. Det bør derfor ikke komme som en overraskelse på noen at slike kanaler deformeres ved høye temperaturer.

Til tross for disse funnene anbefaler RISE fortsatt å benytte ventilasjonskanaler til transport av varm og giftig røyk, men nå uten brannisolasjon. Det at en slik løsning kan få alvorlige konsekvenser, er derimot minimalt belyst i deres rapporter.

Jeg mener forskningen fra RISE har startet i feil ende.

Problemstillingen burde i mine øyne ikke dreid seg om bruk, eller ikke bruk, av brannisolasjon, men heller hvordan man kan sikre seg mot spredning av brann og røyk i et ventilasjonsanlegg.

Dagens forskrifter sier:

TEK 17 §11 -10 Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonene ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg.

Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være prosjektert og utført slik at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid.

Vi som driver med ventilasjon må fokusere på at vår leveranse, ventilasjonsanlegget, er sikret optimalt. Vår jobb er å sørge for at røyk og brann ikke kan spre seg til resten av bygget via kanalene.

Strategiene som benyttes er «steng inne», «trekk ut» eller en kombinasjon av disse.

Ved en «steng inne»-strategi, benyttes brannspjeld som blokkerer kanalen. Et lukket brannspjeld har samme brannklasse som veggen, og blir da en del av veggkonstruksjonen når spjeldet er lukket. Det vil si at veggen er like sikker med en gjennomgående kanal med lukket spjeld, som den ville vært uten kanal gjennom veggen. Dette er en preakseptert løsning etter dagens forskrifter.

I dag benyttes normalt motoriserte brannspjeld som blir installert med eget styringssystem. Man er dermed sikret mot at røyk og brann kan spre seg via ventilasjonskanalene. Funksjoner og produkter kan dokumenteres, da produktene er produsert og godkjent etter strenge Europeiske tester og normer.

Ved en «trekk ut»-strategi skal ventilasjonsanlegget være aktivert mens det brenner. Varm og giftig røyk skal trekkes ut gjennom avtrekkskanaler, og friskluft skal tilføres. Dette forutsetter at alle komponenter fortsetter å fungere som normalt ved de temperaturer som kan oppstå ved en brann, samt at forurensingen fra røyk ikke innvirker på det tekniske anlegget. Samtidig er man avhengig av at det er strømtilførsel tilgjengelig under brannforløpet, og at kanalene ikke deformeres av høye temperaturer.

For meg er det innlysende at en slik strategi kan by på mange utfordringer og usikkerhetsmomenter.

Et «trekk ut»-system» med luftmengder beregnet for komfortventilasjon, har ikke tilstrekkelige luftmengder til å fjerne ut røyk ved en brann. Det vil kun bidra til å opprettholde trykk i kanalene. Med standard luftmengder og lave kanaltrykk, klarer man knapt å fjerne fuktig luft etter en dusj, eller sigarettrøyk dersom det røykes innendørs. Ved en brann blir det normalt betydelige mengder røyk, slik at bidraget fra ventilasjonsanlegget blir minimalt når brannen har utviklet seg. Lave kanaltrykk vil også ha problemer med å motstå branntrykket som utvikles ved en brann, dermed kan man risikere at røyk spres i bygget, selv når anlegget går.

Valgt brannstrategi skal fungere ved evakuering av bygget, og må alltid beregnes ved strømløst bygg. Nødlys er alltid for eksempel utstyrt med batteribackup, slik at de lyser selv når strømmen går. Har man valgt «trekk ut», stopper ventilasjonsanlegget hvis strømmen går, med den konsekvens at åpne ventilasjonskanaler vil fungere som en pipe med utløp fra rom til rom.

Det stilles krav til at man skal dokumentere at anlegget vil fungere i nødvendig tid, avhengig av brannklasse. I skoler, sykehus, hoteller etc. er denne tiden satt til minimum 60 minutter. Moderne ventilasjonsanlegg består av mange tekniske løsninger som ikke er beregnet for høye temperaturer eller forurensing av sotpartikler etc. Det finnes ingen leverandører av. f. eks VAV og aktive tilluftsventiler som kan dokumentere funksjon ved brann. En videre forutsetning er en brannsikker strømtilførsel til alle komponenter. Dette blir sjeldent benyttet. At et «trekk ut»-anlegg vil fungere i nødvendig tid under en brann vil altså være tilnærmet umulig å dokumentere.

Konklusjon

Min konklusjon rundt «trekk ut»-prinsippet er klar. Det å fjerne brannisolasjonen slik RISE anbefaler, vil kanskje redusere risikoen for deformerte kanaler, men det vil fortsatt være for mange unødvendige usikkerhetsmomenter i en slik løsning.

Benytter man derimot en «steng-inne»-strategi med motoriserte brannspjeld med styring, tilfredsstilles forskriftene på alle måter. Man vil også verne om bygget på en langt bedre måte, da løsningen sørger for at røyk og brann ikke kan spre seg via ventilasjonskanalene, selv etter evakuering av bygget eller hvis strømmen har gått.

Et motorisert brannspjeld stenger kanalen ved signal fra byggets brannvarslingsanlegg. Det stenges også automatisk ved høy temperatur (72 grader) og ved strømbrudd (fjær tilbaketrekk motor). Spjeldene kan med andre ord stenges så snart det er røykutvikling i et rom. Systemet er enkelt å teste med moderne styringssystemer. Bruk av brannspjeld krever heller ingen omfattende beregninger eller analyser, slik et «trekk ut»-system gjør.

Heldigvis er det stadig flere som forstår hvorfor man bør benytte motoriserte brannspjeld med styringssystem; man er sikret mot at giftig røyk og brann spres i bygget via ventilasjonskanalene. Med denne strategien trenger man ikke bekymre seg for strømbortfall, driftsstans ved høye temperaturer, deformerte ventilasjonskanaler eller spredning i kanalsystemet. Motoriserte brannspjeld er en sikker løsning, uten behov for brannisolasjon eller avanserte spesialvifter og bypasskanaler. Løsningen er enkel å teste og dokumentere etter gjeldende europeiske normer.

Skal man være sikker på at røyk og brann ikke skal kunne spres via ventilasjonskanalene, mener jeg det er åpenbart at en «steng inne»-strategi med fysisk lukkede kanaler og godkjente brannspjeld, er langt mer sikker enn en «trekk ut»-strategi med åpne kanaler og udokumenterbare løsninger, med eller uten brannisolasjon.

Powered by Labrador CMS