30 arbeidstakere døde på jobb i 2025

– Hvert arbeidsskadedødsfall er dypt alvorlig. Bak tallene står mennesker som ikke kom hjem fra jobb, familier som har mistet noen de er glade i og kolleger som er i sorg, sier Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet.

Flest trafikk- og klemulykker

Ser vi ti år tilbake, var det bare i 2021 at flere mennesker mistet livet på jobb enn i 2025. 

De vanligste ulykkestypene i fjor var som tidligere år, trafikk- og klemulykker. Til sammen 15 personer omkom i disse to ulykkestypene; åtte i trafikkulykker og sju i klemulykker.

I seks av klemulykkene ble den omkomne klemt under arbeid med maskiner eller annet arbeidsutstyr.

Fire personer omkom da kjøretøyet vedkommende satt i veltet, og tre personer omkom i ulykker der en person ble truffet av en gjenstand. Tidligere år har fallulykker vært blant de vanligste ulykkestypene, men i 2025 omkom to personer i fallulykker. Dette er færre enn gjennomsnittet de siste ti årene.

Én person omkom i forbindelse med eksplosjon, én av elektrisk spenning og én ble drept i en voldshandling. I tillegg er tre arbeidsskadedødsfall registrert med ulykkestype «annet». Dette gjelder hendelser som ikke passer inn i de øvrige ulykkestypene, eller der det er mangelfull informasjon om hendelsesforløpet.

Maskiner og kjøretøy involvert i flertallet av ulykkene 

Kjøretøy, maskiner og arbeidsutstyr var involvert i 25 av 30 arbeidsskadedødsfall i 2025. I tillegg til åtte trafikkulykker, skjedde sju ulykker i forbindelse med kjøring av eller arbeid med et kjøretøy eller kjørbart arbeidsutstyr utenfor trafikk. Det vil si kjøring på vei eller område som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eksempelvis ATV i terreng eller skogsvei, dumper på anleggsområde eller truck på et lasteplan.

I ti av ulykkene var andre typer arbeidsutstyr og maskiner involvert, blant annet kran, motorsag og vinkelsliper. Fem av ulykkene skjedde i forbindelse med vedlikehold eller reparasjon. 

Hvilke næringer skiller seg ut?

Flest arbeidsskadedødsfall i 2025 skjedde innen industri og innen jordbruk, skogbruk og fiske. I disse næringene har antallet økt fra 2024 og ligger nå på et høyere nivå enn de fleste årene i den siste tiårsperioden.

I industrinæringen var det ni arbeidsskadedødsfall i 2025. Det er betydelig høyere enn gjennomsnittet for de foregående ti årene, som har vært på tre per år.

I jordbruk, skogbruk og fiske var det åtte arbeidsskadedødsfall i 2025, mot gjennomsnittlig fem årlige dødsfall de siste ti årene.

I transport og lagring var det tre arbeidsskadedødsfall i 2025, det laveste nivået som er registrert. Også i bygge- og anleggsvirksomhet holdt antallet seg på samme nivå som i 2024, med to dødsfall.

Mange av ulykkene kunne ha vært unngått

Arbeidstilsynets direktør, Ingvill Kvernmo, sier Arbeidstilsynet jevnlig avdekker brudd på arbeidsmiljøregelverket som kan utsette arbeidstakere for fare: 

– Mange av arbeidsulykkene vi følger opp med tilsyn, viser at ulykkene kunne ha vært unngått. Derfor er det avgjørende at arbeidsgiver gjennomfører gode risikovurderinger og setter inn tiltak som fjerner eller reduserer risiko for ulykker og skader. Hvor risikoen er størst, varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. 

Kvernmo understreker at Arbeidstilsynet fører tilsyn for å kontrollere at regelverket følges, og gir veiledning der det er behov: 

– For å forebygge arbeidsulykker må vi jobbe sammen. Samtidig er det virksomhetene selv som hver dag må ta ansvar for sikkerheten på arbeidsplassen.

Kjønn, alder og geografi

I 2025 var 29 av de omkomne menn og én kvinne. Som tidligere år var arbeidstakere over 55 år overrepresentert. Nær halvparten av personene som omkom på jobb var i alderen 55–67 år. 

Arbeidsskadedødsfallene skjedde i 13 av landets fylker. Det var ingen arbeidsskadedødsfall i Finnmark og Agder. Flest dødsfall skjedde i Innlandet, med sju omkomne, etterfulgt av Telemark med fem og Trøndelag med fire. I de øvrige fylkene var det ett eller to arbeidsskadedødsfall i hvert fylke.

Fem utenlandske arbeidstakere omkom på jobb

I 2025 omkom fem utenlandske arbeidstakere på jobb. Det tilsvarer 17 prosent av de omkomne. Andelen var høyere enn i 2024, men lavere enn gjennomsnittet for perioden 2015–2024, der 22 prosent av de omkomne hadde utenlandsk statsborgerskap. 

Arbeidsskadedødsfall i 12 næringer

Arbeidsskadedødsfallene i 2025 skjedde i 12 ulike næringer. Oversikten viser næringen hvor den omkomnes arbeidsgiver var registrert.

• Industri: 9

• Jordbruk, skogbruk og fiske: 8

• Transport og lagring: 3 

• Bygge- og anleggsvirksomhet: 2

• Varehandel: 1

• Forretningsmessig tjenesteyting: 1

• Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning: 1

• Undervisning: 1

• Helse- og sosialtjenester: 1

• Annen tjenesteyting: 1

• Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting: 1

• Overnattings- og serveringsvirksomhet: 1

Varsle om arbeidsrelatert ulykke 

Ikke alle arbeidsskadedødsfall blir meldt til Arbeidstilsynet. Gjennom bruk av medieoppslag og ulykkesmeldinger og -rapporter fra Statens vegvesen avdekkes det årlig arbeidsskadedødsfall som ikke er meldt inn til Arbeidstilsynet, særlig innen jord- og skogbruk og trafikkulykker. Denne gjennomgangen sikrer mer korrekt registrering og mer fullstendig statistikk. 

Informasjon om arbeidsskadedødsfall brukes til statistikk og analyser, blant annet for ulykkesforebyggende arbeid. Det er en plikt å melde fra til Arbeidstilsynet dersom det skjer dødsfall eller ulykker med alvorlige personskader i forbindelse med arbeid.