Advarer arbeidsgivere: Fallsikringsutstyr brukes feil

– Vi ser et behov for å minne arbeidsgivere om at de har et ansvar for å planlegge og kontrollere at arbeid i høyden utføres trygt, og at verneutstyret som brukes er i tråd med produsentens anvisning, sier seksjonsleder i Arbeidstilsynet, Tore Jeppe Sørhaug.

I fjor vedtok Arbeidstilsynet 653 overtredelsesgebyr. De fleste overtredelsesgebyrene var i byggenæringen, og den vanligste årsaken var farlig arbeid i høyden.

– Vi ser at arbeidsgivere ofte hopper over kollektiv sikring og går rett på personlig fallsikringsutstyr eller til og med dropper sikring helt. Det er en alvorlig forsømmelse, sier seksjonsleder Tore Jeppe Sørhaug i Arbeidstilsynet. 

Bruk av personlig fallsikringsutstyr skal planlegges grundig

Hovedregelen er at kollektiv sikring skal prioriteres før arbeid i høyden starter. Det betyr sikring som beskytter alle arbeidstakere, i form av rekkverk eller stillas.

Det skal være kantsikring på stillaser og arbeidsplattformer for å hindre at folk sklir under rekkverket og faller ned, og for å hindre at gjenstander faller ned.

Dersom det ikke er praktisk mulig å sikre arbeidstakeren på annen måte, skal personlig fallsikringsutstyr brukes.

– For eksempel når stillas bygges, mens en person arbeider i personløfter for å hindre fall ut av kurv eller under diverse former for montering og kontroll- og vedlikeholdsarbeid, sier Sørhaug. Han minner om at arbeidsgiver skal beskrive nøye når fallsikringsutstyr skal brukes. 

Det personlige verneutstyret er godkjent – men brukes feil

Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet kontrollerte i 2024 produsenter og distributører av fallsikringsutstyr. Funnene viser at produsenter og tekniske inspeksjonsorganer som kontrollerer utstyret, følger regelverket, og at CE-merket utstyr er i orden. Problemet ligger oftest i at arbeidet i høyden ikke er planlagt godt nok, og ikke blir kontrollert av arbeidsgiveren, sier Sørhaug:

– Når ansatte blir skadet, handler det sjeldent om at utstyret er dårlig. Det går heller på at det er valgt feil utstyr, det blir brukt feil eller at opplæringen var mangelfull.

Arbeidsgiver ansvarlig for å velge riktig utstyr

Et annet funn fra tilsynene, er at forhandlere og distributører ikke alltid videreformidler informasjon fra produsenten på en god nok måte. Uten nødvendig forarbeid kan det derfor bli vanskelig for arbeidsgiver å velge riktig utstyr fra distributørens nettside. 

Selv om mange distributører er fagpersoner med stor kunnskap om utstyret de selger, så har arbeidsgiveren et selvstendig ansvar for å velge riktig utstyr. 

Eksempler på fallgruver:

• Misledende informasjon: distributøren kategoriserer utstyret som en energi-absorberende fallstoppline, selv om linen mangler en absorberende del.
• Uklare bruksområder: når det ikke er spesifisert om utstyret skal brukes på hellende underlag, flatt underlag eller vertikale arbeidsområder.
• Mangelfull bruksanvisning: Distributørene har ansvar for å sørge for en tilstrekkelig bruksanvisning av utstyret på norsk, men det gjøres ikke alltid i praksis. I noen tilfeller lenker distributøren til ulike versjoner av bruksanvisningen.

– Lovverket er helt klart: det er arbeidsgiveren som har ansvar for å velge riktig fallsikringsutstyr. Det må skje etter grundig planlegging av arbeid i høyden, og bare kvalifiserte og egnede ansatte skal settes til å arbeide i høyden, sier Sørhaug.

Arbeidsgiver skal kontrollere arbeidet

Når produsenter av fallsikringsutstyr utarbeider bruksanvisning, er målgruppen kvalifiserte ledere og arbeidstakere. Det vil si ansatte som har gjennomgått nødvendig opplæring i å utføre arbeid i høyden med nødvendig fallsikringsutstyr. 

– Det er arbeidsgivers ansvar å både lede og å kontrollere at arbeid i høyden foregår på en forsvarlig måte, i tråd med produsentens bruksanvisning, sier Sørhaug.

Bruksanvisningen bygger på produsentens risikovurdering, og gir arbeidsgiver den informasjonen som trengs for å sikre trygg bruk og nødvendig vedlikehold av utstyret. Den er viktig både for planlegging, opplæring av ansatte og for den som leder og følger opp arbeidet i høyden. 

Kurs i fallsikringsutstyr

– Arbeidstilsynet anbefaler at arbeidstakerne får kurs i bruk av fallsikringsutstyr. Kursene bør ha både teoretisk og praktisk del, hvor den praktiske delen gir øvelse i korrekt bruk av festepunkt, tilpassing av seler og liner, redning, kontroll og kassasjonskriterier, sier Sørhaug. Han minner om arbeidsgiver selv kan avholde kurset, hvis instruktør har nødvendig kompetanse og kvalifikasjoner.

– Her holder det ikke med rene internettkurs, advarer Sørhaug. Uten en praktisk del vil ikke kurset oppfylle forskriftens krav om øvelse, avslutter han. 

Eksempler fra tilsynsrapporter der virksomheter har fått overtredelsesgebyr:

«Vi observerte under tilsyn at arbeidstakerne arbeidet usikret på høyden. Vi fattet vedtak om stans av arbeid i høyden, på grunn av overhengende fare for arbeidstakerens liv og helse.»

«Arbeidstakerne arbeidet ved dekkekant, og det var ikke montert kollektive sikringstiltak hvor de arbeidet. En arbeidstaker hadde ingen sikring mot fall fra høyde. En annen arbeidstaker brukte fallsikringsutstyr/personlig verneutstyr (PVU), men bruken var ikke i tråd med produsentens brukerinformasjon, spesielt med tanke på forankringspunkt og klareringshøyde.»

«Ut ifra aktuell risikovurdering hadde arbeidstakere og arbeidsgiver kommet frem til at personlig fallsikringsutstyr var tilstrekkelig tiltak for å forhindre mot fall. Hovedregelen er at kollektive vernetiltak skal prioriteres framfor personlige vernetiltak. … Arbeidstilsynet målte fallhøyde til å være 6,6 meter fra tak-kant til bakkenivå.»