Arbeidslivet roper etter flere fagarbeidere

Flere bransjer klarer seg bedre enn før, men knappheten på faglært arbeidskraft i tekniske yrker er blitt mer varig og strukturell, sier Olena Tkachenko, seniorrådgiver i HK-dir. HK-dir/Daniela Paez

4 av 10 fikk ikke tak i ansatte med fagbrev

Navs bedriftsundersøkelse viser at 40 prosent av den estimerte mangelen gjelder fagarbeidere. I tillegg gjelder 6 prosent stillinger der arbeidsgiverne ikke fikk tak i personer med fagskoleutdanning. Til sammen utgjør dette nær halvparten av den samlede mangelen. 

– Mangel på fagarbeidere, både med videregående yrkesfag og fagskole, peker seg ut som den tydeligste utfordringen i arbeidsmarkedet nå og på lengre sikt. Særlig innen helse- og omsorg, industri, bygg- og anlegg og håndverksfag ventes det stor knapphet dersom utdanningskapasiteten ikke øker, sier Olena Tkachenko, seniorrådgiver i HK-dir.

SSBs framskrivinger viser at den største driveren bak den forventede mangelen er demografisk. Flere fagarbeidere vil gå av med pensjon enn antallet nyutdannede som kommer inn i arbeidslivet. Dette kan skape enda større underskudd på fagutdannet arbeidskraft.

Størst mangel i Vestland, Rogaland og Oslo

Det er betydelige regionale forskjeller i mangelen på arbeidskraft. Vestland, Rogaland og Oslo har størst mangel målt i antall arbeidstakere. Ser vi på andelen som ikke blir dekket, er det derimot Troms, Nordland og Finnmark som har de strammeste arbeidsmarkedene. 

– Tallene viser at det er viktig å skille mellom volum og press i arbeidsmarkedet. I de store fylkene er mangelen størst i absolutte tall, mens Nord‑Norge skiller seg ut ved at en langt større andel av behovet ikke blir dekket, noe som tyder på et mer strukturelt stramt arbeidsmarked i de tre nordligste fylkene, sier Tkachenko. 

Mangel på folk i Nord-Norge, og på riktig kompetanse på Østlandet

Når vi har sett på hvor mange arbeidsledige det er per utlyste stilling, viser gjennomgangen store regionale forskjeller. I Østfold og Akershus er det om lag seks arbeidsledige per stilling, mens det i Troms og Nordland er rundt to.

– På deler av Østlandet har ikke nødvendigvis arbeidssøkerne den kompetansen arbeidsgiverne etterspør, mens det i Nord-Norge i større grad er en ren mangel på arbeidskraft, sier Tkachenko.

Størst behov for helse, industri og bygg

Rapporten viser at de største manglene finnes innen industri, bygg og anlegg, og helse, pleie og omsorg. Yrker som helsefagarbeidere, elektrikere, sveisere og anleggsmaskin- og industrimekanikere står høyt på listen over yrker med størst udekkede behov. 

– Helse, industri og bygg er fortsatt områdene med størst udekkede behov. Dette kan føre til forsinkelser i utbyggingsprosjekter og lengre ventetid i helse- og omsorgstjenestene. At helseutdanninger og mekaniske fag topper mangellistene, understreker hvor avgjørende disse yrkene er for et velfungerende samfunn, sier Tkachenko. 

Mangelen består særlig i tekniske yrker

Flere yrker har opplevd nedgang i ledige stillinger det siste året, men mangelen på faglært arbeidskraft består særlig i tekniske yrker. For yrkesfaglige utdanninger på videregående nivå forventes mangelen å øke ytterligere dersom utviklingen fortsetter som i dag. 

– Tallene viser en klar dreining. Flere bransjer klarer seg bedre enn før, men knappheten på faglært arbeidskraft i tekniske yrker er blitt mer varig og strukturell. Dette er ikke en midlertidig mangel, sier Tkachenko.