I 2021 ble ventilasjonstekniker en ny fagutdanning innen elektrofag. De første som tar fagutdanningen på ordinært vis, med to år på VGS og to år i lære vil være ferdig utdannet i 2025, mens de første praksiskandidatene uteksamineres i disse dager.

– Ny teknologi, strengere miljøkrav og behovet for godt inneklima setter høyere krav enn før til fagarbeidere som jobber med ventilasjon. Fagbrevet skal sikre at kvaliteten på arbeidet som utføres er godt nok. I tillegg løfter fagbrevet yrkesstoltheten til arbeiderne, og dokumenterer kompetansen deres, sier Thor Endre Lexow, administrerende direktør i VKE – Foreningen for ventilasjon, kulde og energi.

– Gjennom praksiskandidatordningen kan de med fem års relevant arbeidserfaring melde seg opp til fagprøven, når de har avlagt en teoretisk eksamen for praksiskandidater. For å forberede kandidatene på den skriftlige eksamen tilbyr VKE et teoriforberedende kurs som går over 30 uker, forklarer Lexow.

Økt kompetanse gir muligheter

Stian Askerød har jobbet som servicetekniker i GK i Oslo i over fire år, og kunne sist uke feire at han har bestått fagprøven. For han er kompetanseheving en viktig motivasjonsfaktor.

– I tillegg til at jeg har lært mye nytt, kan jeg ta på meg flere typer jobber, sier Askerød.

38-åringen som bor i Fredrikstad har et fagbrev som tømrer fra før. Etter å ha jobbet noen år på oljeplattform i Nordsjøen, fant han ut at det var de tekniske anleggene som var mest spennende å jobbe med.

– For å kunne utføre installasjoner i henhold til maskinforskriften, må jeg ha et relevant fagbrev innen elektrofag. Når jeg fikk høre at det var mulig å ta fagbrev i ventilasjonsteknikk, og at GK tilrettela for dette, bestemte jeg meg raskt for å melde meg opp, sier Askerød.

En bekreftelse på kunnskap

For serviceingeniør i GK, Yesin Azagouagh, som allerede har et mesterbrev som kuldetekniker og er fagskoleingeniør, var motivasjonen for fagprøven å få formelle papirer på kompetansen han har opparbeidet seg etter å ha jobbet i bransjen i ti år.

– Jeg er over gjennomsnittlig interessert i VVS-faget og det samspillet som må til for å få et velfungerende bygg, så for meg handler det først og fremst om å få en bekreftelse på at jeg kan det jeg driver med sier Azagouagh, som er den første i Norge til å få toppkarakteren «Meget godt bestått» på fagprøven.

28-åringen fra Haugerud i Oslo har jobbet i over fire år i GK.

– Jeg opplever at det er en relativt stor interesse for å ta fagbrevet blant kollegaer på min avdeling. Det er positivt. Med flere faglærte kan vi levere bedre tjenester, også blir vi mer attraktive blant kunder, sier Azagouagh.

Stort behov for faglærte

At formell kompetanse er viktig for kunder kan også fagdirektør i GK Inneklima, Mads Mysen, bekrefte. Ifølge han settes det i offentlige anskaffelser krav til andel faglærte og lærlinger på selskapsnivå.

– Fra før eksisterer fagbrev i ventilasjon- og blikkenslager og fagbrev kuldeteknikk, men fagbrevet i ventilasjonsteknikk dekker i større grad behovet bransjen har for fagpersoner som kan montere, innregulere og vedlikeholde ventilasjonsanlegg, sier Mysen.

Han mener behovet for ventilasjonsteknikere er stort, og at det er helt nødvendig at praksiskandidater tar fagbrevet i tillegg til dem som følger ordinært utdanningsløp, for å møte etterspørselen.

– Vi jobber med å tilrettelegge slik at ansatte som ønsker det skal kunne ta fagbrevet, sier Mysen.