Dame med mørkt hår i svart jakke.
Bærekraftsansvarlig i GK, Karina Nilsen.

Nye krav sender byggebransjen på ombruksjakt før riving eller rehabilitering

Det nye kravet om ombrukskartlegging som ble iverksatt i juli 2023, tvinger bransjen til å tenke mer på gjenbruk, også når det kommer til tekniske komponenter.– Byggherrer og eiendomsaktører må bli mer oppmerksomme på alle de verdifulle materialene og installasjonene som allerede finnes i bygget.

Det sier Karina Nilsen, bærekraftsansvarlig i GK. Hun refererer til det nye kravet om ombrukskartlegging, som ble iverksatt 1. juli, 2023, etter en overgangsperiode på ett år.

– Vi håper det vil få byggeiere til å tenke seg om to ganger og vurdere nyttepotensialet til tekniske installasjoner før de kvitter seg med dem. Kartleggingen av det tekniske tar vi oss gjerne av, sier Nilsen.

Utfordrer dagens praksis

Kravet står i revidert TEK17, og dekker søknadspliktige tiltak i rive- og rehabiliteringsprosjekter i næringsbygg på over 100 kvadratmeter, eller der riveavfallet overstiger 10 tonn. Hovedombygging av boligblokker og yrkesbygg krever dessuten at det utarbeides et klimagassregnskap.

De nye reglene oppfordrer til skattejakt i bygninger som skal rives eller rehabiliteres. Jakten er etter komponenter, byggematerialer, interiør og tekniske installasjoner som kan få et videre liv i nye lokaler.

Nilsen forteller hvordan den generelle praksisen har vært frem til lovkravet trådte i kraft i sommer.

– Når en byggeier skal rive eller rehabilitere lokaler kontakter de gjerne en riveentreprenør for en riveentreprise. De kommer og fjerner absolutt alt fra lamper til ventilasjonskanaler. Deretter kommer GK inn i tomme lokaler og leverer nye installasjoner, sier hun.

Sender ansatte på kurs i ombruk

Byggevarer produserer nærmere 30 prosent av alt avfallet i Norge, og bruk av byggevarer står for brorparten av klimautslippene fra byggesektoren.

– Til tross for at en del komponenter blir materialgjenvunnet, blir det uten tvil mye søppel også. Vi regner med at kravet vil føre til en kraftig holdningsendring, og at rivefirmaer i større grad heller vil bli demonteringsfirmaer, sier hun.

GK kan kobles på for en kartlegging av de tekniske installasjonene etter at den helhetlige ombrukskartleggingen er gjort. Da undersøker GKs fagfolk installasjonene og vurderer hvorvidt komponentene og løsningene faktisk kan ombrukes.

– Vi har sendt en gruppe ansatte på kurs innen ombruk og har prosjektledere som står klare til å støtte kundene i deres prosjekter. For mer avanserte installasjoner kan det lønne seg å ha med leverandøren eller produsenten for å være sikre på at de blir ivaretatt og oppgradert for bruk i enda lenger tid, sier Nilsen. 

Vil gjøre det mer attraktivt å rehabilitere

Som Norges største fastlandsnæring, er byggenæringen en av de med størst potensial for å kutte klimautslipp. To store utslippsposter i bygg kommer fra fundamentering og bærende konstruksjoner. Daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev, forteller at et av de mest klimaeffektive grepene vi kan ta er å bevare disse, og rehabilitere flere bygg som normalt sett ville blitt revet.– Dette er vi nødt til å gjøre hvis vi skal oppnå klimamålene. Hvis vi samtidig øker energi- og arealeffektiviteten når vi rehabiliterer bygget, og sørger for at funksjonaliteten møter nye behov, reduserer vi klimapåvirkningene ytterligere, sier hun.

Ifølge SSB står bygg- og eiendomssektoren for rundt 25 prosent av avfallet i Norge. Her kommer rundt 40 prosent fra bygg som rives, 35 prosent fra nybygg og 25 prosent fra rehabilitering. I Norge rives rundt 15 000 bygg hvert år.Rehabilitering i stedet for riving kan redusere utslipp med rundt 2,4 millioner tonn CO2 per år. Det tilsvarer dobbelt så mye som utslippene fra innenriksflytrafikk i Norge. Det finnes likevel en omstridt flaskehals for rehabilitering, som blant annet Grønn Byggallianse kjemper for å endre. Egne energikrav i TEK ved rehabilitering står høyt på ønskelisten.

– Mye av dagens regelverk gjør det mer attraktivt for eiendomsutvikler å rive for å bygge nytt igjen istedenfor å rehabilitere. I tillegg ønsker vi at det skal bli lettere å få aksept for grønne løsninger ved rehabilitering, slik at det blir både billigere og enklere å bevare bygningsmassen. Rådgivere må tenke kreativt for å finne gode rehabiliteringsløsninger som ikke nødvendigvis er pre-aksepterte løsninger, sier Bramslev.

Daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev.
Daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev.

Spar penger med ombruk

Å slippe å kjøpe nye materialer, komponenter og installasjoner gir kostnadsbesparelser. Spesielt med tanke på oppussingsbølgen som har feid inn over mange næringsbygg de siste årene. Bærekraftsansvarlig Karina Nilsen forklarer at det ikke er uvanlig å kvitte seg med installasjoner og komponenter som kunne hatt 10 eller 20 års lenger levetid.

– For ikke å snakke om ikke-bevegelige komponenter som ventilasjonskanaler og sanitærporselen som toaletter. Disse kan jo i prinsippet vare til evig tid, og ventilasjonskanaler er for eksempel en lavthengende frukt her.

Heldigvis ser Nilsen og hennes kollegaer at ombruk blir mer utbredt i bransjen. Flere leverandører og produsenter selger reservedeler som gjør at en for eksempel kan bytte ut bevegelige deler som motorer eller vifter. Andre tilbyr panteordninger eller tjenester som demontering, rengjøring og montering av komponenter som ventilasjonskanaler og rørkomponenter.

Store anlegg gir større klimafordeler

Nylig bidro GK i en stor rehabilitering av kontorlokaler i Glynitveien 33 i Ski. Målet var 100 prosent ombruk, og byggherre Höegh Eiendom forstod at de måtte tenke stort – bokstavelig talt.

– Byggherre valgte å ta risikoen med å skaffe et ombrukt ventilasjonsaggregat. Det er en mye større installasjon enn man typisk henter inn som ombruk – samtidig gir jo stort volum, høy vekt og høyt energiforbruk enda flere kostnads- og miljøgevinster, sier Nilsen.Både Höegh Eiendom og leietakerne er svært fornøyde med resultatet i Glynitveien.

Må ta ansvar

– Det er svært verdifullt for oss å få slik håndfast erfaring, og vise at ombruk kan bli bra. Det gir oss enda mer kunnskap og tyngde når vi utfordrer kundene våre i liknende prosjekter, sier Nilsen.

Aller helst ønsker GK å beholde ombrukskomponenter hos de samme aktørene og i den formen de allerede er. Hun oppfordrer byggeierne til å tenke seg godt om før de river.

– Og så er det viktig å skaffe god oversikt over det som faktisk må tas ned slik at installasjonene kan sorteres riktig. Gjenvunnet og resirkulerte materialer av høy kvalitet vil være veldig viktig for å redusere klimagassutslippene i fremtiden.

Bramslev avslutter:

– Regelverket går gradvis i riktig retning, men mye gjenstår for å gjøre rehabilitering og ombruk enda mer attraktivt for byggeiere og entreprenører. Det blir spennende å se om og hvordan dette tilrettelegges i lovverket fremover. Når trenger vi enda flere utbyggere og aktører som benytter seg av all den tverrfaglige kompetansen i næringen for å bidra til å oppnå klimamålene.

Powered by Labrador CMS