Frustrert over konservatorkrav

Sagen er eier og daglig leder i blikkenslagerbedriften Sagen & Co AS på Kjeller, som utfører tak-, ventilasjons- og blikkenslagerarbeider i Oslo, Akershus og andre deler av Østlandet. Sagen har gjennom mange år lagt merke til stor forskjell på konservatorer, fra de mer liberale til de mer  «ekstreme». Han mener at en del konservatorer er så opphengt i at ting gjøres som for 100 år siden, at det går ut over kvaliteten på arbeidet og levetiden.

– Når vi har fått bedre materialer og bedre teknikker og måter å utføre ting på, så mener jeg at vi bør følge det så langt det som er mulig hvis vi kan oppnå samme utseende som det har vært opprinnelig.

– Enkelte konservatorer går så langt at de beskriver hvilke type lekter det skal være under skifter og takstein, og det blir da beskrevet materialer som har vært brukt tidligere. Vi har i dag mye bedre materialer vi kan bruke. Vi vil gjerne levere best mulig kvalitet og lengst mulig levetid, men det hjelper som regel ikke å argumentere for løsninger som vi mener er mye bedre og som ser tilnærmet identiske ut. Vi når kort og godt ikke frem.

Skiferspiker og hyssing med linolje

– Har du konkrete eksempler på det du mener er dårlige konservator-løsninger?
– Ja, dem har vi flere av. Vi har for eksempel opplevd at vi ved innfesting av mønebeslag ikke har fått lov å bruke moderne skruer, men må spikre med skiferspiker. En skiferspiker er glatt og jobber seg fortere ut. En dag vil den komme nok ut til at beslagene begynner å løsne litt. Da får etter vinden mer og mer tak og beslaget løsner ytterligere. Da er ikke en lekkasje og en mulig vannskade langt unna.

– Enkelte konservatorer forlanger hyssing duppet i linolje i platefalsene i stedet for å bruke moderne falsemasse. Når vi tar ned gamle tak, ser vi at denne løsningen ikke varer veldig lenge. Vi ser at dette tørker fort ut, og etter noen år ser du bare antydninger av det har vært noe der.

– For en tid tilbake hadde vi renovering av taket på et verneverdig bygg for en kommune på Hadeland. Taket skulle tilbake til sin opprinnelse. Taket hadde fått takstein en gang på 70-tallet, og det skulle få skifertekking igjen.

– Det endte i en diskusjon om møneløsninger. Konservatoren ville ha et møne uten beslag der den ene skifersiden lå over den andre med et overheng. Vi anbefalte et mønebeslag i sink eller galvanisert materiale.

– Vi snakket med flere som hadde lang erfaring med skifertekking i området, og de fortalte at det ikke var tradisjon for å gjøre det på denne måten i dette området. Løsningen er imidlertid utbredt blant annet i Gudbrandsdalen, som også var konservatorens arbeidsområde. Vi mener helt klart at det her ikke ble tatt hensyn til lokal byggeskikk. Det finnes ikke et eneste skifertak på Hadeland som dette, sier Sagen. Han stopper med eksemplene der, men han har enda flere.

Fagkompetanse satt til side

– Vi opplever at ting praktiseres veldig forskjellig og at det er stor frihet hos den enkelte konservator/antikvar. Jeg opplever det veldig frustrerende at fagkompetansen blir satt til side og at det ikke tillates moderne innfesting og teknikker så lenge det ferdige resultatet blir likt.

– Vi sliter med å vite hva vi skal forholde oss til, siden praksisen er så ulik. Vi opplever også at fremtidig vedlikehold og levetid ikke tillegges særlig vekt. Det er ikke nødvendig å gjøre de samme feilene som ble gjort for 100 år siden.

– Hva tenker du kan være løsningen på dette?
– Jeg tror det kunne vært nyttig å samle den delen av bransjen som jobber på verneverdige bygg, i et møte eller på en fagdag sammen med Riksantikvaren der også byantikvarer fra ulike byer kunne vært til stede. Da kunne vi snakket oss gjennom mange problemstillinger og kanskje blitt enige om noen standard kjøreregler. Det tror jeg hadde vært nyttig for begge parter, sier Sagen.

Mangler kunnskap

– Mange ganger føler vi at konservator og byantikvar har lite kunnskap om blikkenslagerfaget og løsningene. Det gjør at vi sliter med å få til en god faglig diskusjon om løsninger. Vi blir bare møtt med et krav om at det skal utføres på samme måte som det var opprinnelig.

– En del av dagens materialer er ikke egnet til samme utførelse som for 100 år siden. For eksempel har dagens sink en del begrensninger i forhold til sink i gamle dager. Vi opplever at materialkunnskapene ofte er for dårlige hos konservatorer og byantikvarer.

– Problemstillingene møter vi både på offentlige og private bygg. Konservatorens krav påfører av og til private gårdeiere betydelige ekstrakostnader med løsninger som ikke bare er veldig dyre, de er også i en del tilfeller betydelig dårligere. Det er veldig synd at det ikke kan velges løsninger som utseendemessig er identiske, men som har vesentlig bedre kvalitet og lengre levetid, sier Sagen.

Ulikt geografisk

Blikkenslagere i Trondheim forteller om en litt annen hverdag i sitt samarbeid med konservatorer og byantikvar. Torgeir Rønning i Dahle Blikk og Bjørn Andersen i Trondheim Tak og Fasade har begge utført en rekke prosjekter på verneverdige og fredede bygninger i trønderhovedstaden.

– Vi opplever et godt samarbeid med byantikvar og konservatorer og at vi sammen finner gode løsninger. Bruk av moderne innfesting med rustfrie skruer er akseptert, og vi har aldri opplevd krav om å bruke gammel spiker. Vår erfaring at de er opptatt av at det skal se ut som før, men med en bedre teknisk løsning, sier Torgeir Rønning.

Dette bekrefter Bjørn Andersen, som har jobbet som blikkenslager i 38 år. En stor del av denne tiden har han jobbet med verneverdige og fredede bygninger.

– Jeg opplever at byantikvaren er veldig samarbeidsvillig. De vil at ting skal se ut som det var, men ikke for enhver pris. Hvis det blir en veldig dyr løsning, så er de villige til å se på kompromisser. Jeg synes vi samarbeider veldig godt med dem på dette feltet.

– Hva med impregnerte lekter?
– Det har vi gått bort fra, kort og godt fordi impregnert trevirke ikke er det det engang var. Ofte er også impregnert tre hentet fra trevirke av dårlig kvalitet. Derfor bruker vi lekter fra kjerneved fra gran eller furu. Det er en bedre kvalitet enn impregnerte lekter.

– Her i Trondheim er ofte ordlyden fra byantikvaren ikke at du må, men at de anbefaler. Det gjør at vi har et godt samarbeidsklima der vi sammen finner gode løsninger der vi ivaretar å gjenskape utseendet, men at vi bruker forbedrede teknikker og materialer som gjør at vi får lang levetid for løsningene. For totalfredede bygg kan det stilles litt andre krav, men også her finner vi gode løsninger sammen, sier Andersen.