Små leiligheter må ventileres smartere

Bakgrunnen for prosjektet Urban Ventilation er at fler og fler av oss bor i små leiligheter i tettbygde strøk. Mange av disse leilighetene har åpen kjøkkenløsning. I tillegg gjør støy og luftforurensning at det ikke alltid er en god idé å åpne vinduet.

— Vi ønsket å undersøke om dagens ventilasjonskrav er tilpasset disse boligene. For det som fungerer i en enebolig på landet, er ikke nødvendigvis bra nok i en liten leilighet i byen, sier seniorforsker Kari Thunshelle i Sintef.

Forskerne har derfor kartlagt planløsninger, ventilasjon og bruk av nye boliger. I tillegg er det gjort omfattende laboratorietesting av ulike ventilasjonsløsninger, hvor forskerne blant annet testet hvordan matlaging og dusjing påvirker inneklimaet. 

For lite avtrekk fra kjøkken

Flere utbyggere og produsenter deltok i prosjektet, deriblant Røroshetta, som lager ventilasjonsløsninger for kjøkken. 

— Vår motivasjon for å delta i prosjektet var å dokumentere hvilke luftmengder som faktisk trengs for å oppnå godt inneklima i ulike boliger, sier administrerende direktør i Røroshetta Håvard Augensen. 

Erfaringen hans er nemlig at minimumskravet i til luftmengder TEK ikke alltid er tilstrekkelig, men at noen utbyggere likevel ønsker å gå for «enkleste løsning». Da kan resultatet være misfornøyde kunder og dårlig inneklima. Røroshetta har derfor jobbet en stund for å justere luftmengdene opp slik at de sikrer et godt inneklima. 

— Med dokumentert kunnskap om osoppfang og luftmengder håper vi at flere utbyggere og tekniske entreprenører vil være mere lydhøre til våre anbefalinger, sier Augensen.

Laboratorieforsøkene som ble gjennomført av Sintef , bekrefter i stor grad Augensens erfaringer.

Dagens minstekrav til forsert avtrekk i kjøkken er 108 m³ luft per time. Produktene som ble testet, fanget ikke opp nok av forurensningen fra matlaging med disse luftmengdene. Men både avtrekkshetter og ventilatorer som trekker matosen ned i koketoppen (down-draft), gir god oppfangning når luftmengden er tilstrekkelig. I forsøkene var det stor bedring ved 180 m³/time. 

— Riktig luftmengde avhenger av det enkelte produkt, og hvordan dette og koketoppen er plassert, understreker Kari Thunshelle. 

Løsninger hvor lufta resirkuleres, krever mindre plass til kanaler, og er populære i små leiligheter. Resirkuleringsløsningene som ble testet, fanger opp en del lukt og partikler, mens effekten på gasser og de ultrafine partiklene som dannes ved matlaging, er langt dårligere.

— Foreløpig vil vi derfor ikke anbefale resirkulering som fullgod løsning på linje med systemer der matosen trekkes ut i det fri, sier Thunshelle.

Håvard Augensen i Røroshetta var også klar over at kullfilter ikke er en like effektivt som avkastløsninger.

— FoU-samarbeidet har gitt oss nyttig kunnskap om partikkelspredning og organiske lukter. Med den kan vi videreutvikle løsninger som gjør at kullfilter likevel kan velges i noen tilfeller, sier han.

Mindre avtrekksbehov fra bad

For baderom viste forsøkene at den preaksepterte ytelsen for forsert avtrekk gir mer luft enn det som trengs for å fjerne fukt fra normal bruk.

— Med en riktig plassert avtrekksventil fjerner man mye fukt fra dusjing allerede med grunnavtrekk etter dagens krav. Men det bør være mulig å øke avtrekket til 75 m³ luft per time ved behov, for eksempel når man vil bli kvitt uønsket lukt, sier Thunshelle.

Hva med oppholdsrommene?

TEK setter krav til avtrekk fra kjøkken og bad, og til tilluft i soverom. For andre oppholdsrom gjelder kun krav om minimum luftmengde per kvadratmeter, hvilket ikke nødvendigvis sikrer et godt inneklima i små boliger.

Der hvor støy eller luftforurensning gjør det vanskelig å lufte gjennom vinduet, er det særlig viktig å sikre tilstrekkelig luft med mekanisk ventilasjon. For å unngå tørr luft og unødig energiforbruk er det da ønskelig å kunne regulere luftmengdene. Det viser målinger og simuleringer utført i forskningsprosjektet.

Råd for robuste ventilasjonsløsninger

— Prosjektet har gitt oss mange viktige svar. Likevel må vi erkjenne at vi ikke er i mål med løsninger som vil sikre alle godt inneklima med lav miljøbelastning og et fornuftig kostnadsbilde. Men det er godt å se at flere av partnerne allerede er i full gang med forbedrede løsninger, sier Kari Thunshelle.

Rapporten Urban ventilasjon. Ventilasjon for godt inneklima i urbane boliger inneholder råd som er basert på funn i prosjektet, og beskriver konkrete behov for videre utvikling. 

Healthy Energy-efficient Urban Home Ventilation var et kompetanseprosjekt for næringslivet med finansiering fra EnergiX i Forskningsrådet og bedriftspartnere. Målet har vært å etablere kunnskap og gi anbefalinger til robuste ventilasjonsløsninger for nye boliger i et urbant miljø.