Prosjektleder Trym Aas i Storo Blikkenslagerverksted AS forteller om et prosjekt som selskapet nylig utførte i Vitaminveien på Storo:

– Her var kontrakten for blikkenslagerarbeidet i utgangspunktet på to millioner kroner, men mye etterbestillinger og ekstraarbeid underveis førte til at sluttsummen endte på åtte millioner kroner, sier Aas, og legger til at det å håndtere slike store sprekker er blitt en del av hverdagen for mange blikkenslagere.

– Det har bare blitt verre og verre med årene, og det henger nok sammen med dårlig prosjektering. Det er ikke uvanlig at det dukker opp mer og mer arbeid underveis i et anbud, sier han.

Tidligere kunne ikke hovedentreprenører pålegge underentreprenører å ta på seg mer enn 15 prosent tilleggsarbeider av kontraktsum uten å forlenge tidsfristen. Men for en stund siden ble 15 prosent utvidet til 50 prosent i revidert NS 8415 (underentreprisekontrakt). Denne endringen blir utnyttet, noe blikkenslagerne ofte får store utfordringer med å håndtere.

– Det er ikke uvanlig å få minst 100 prosent ekstraarbeid i forhold til det opprinnelige anbudet. Vi prøver å planlegge bruken av arbeidsfolkene våre, men det er ikke lett når mange prosjekter sprekker i så stor grad som nå, sier Aas.

Godkjenn endringer

At det prosjekteres underveis på et nytt bygg er nærmest blitt den nye normalen. Det skaper ikke bare problemer med å planlegge arbeidet, men det kan også føre til negative økonomiske konsekvenser.

– En del blikkenslagere går nok glipp av inntekter fordi de er for snille i forbindelse med endringer. De synes det er positivt med mer arbeid, men risikerer at de ikke får betalt for jobbene de utfører. Det nytter ikke lenger å ta endringer i prosjekt muntlig. Skriftlige varslinger og endringsmeldinger er nødvendig, sier Trym Aas.

Han pleier å få med et punkt i kontrakten som sier at bestillinger på mail er godkjent som endringsmelding.

Det å få tak i mer materialer er en annen utfordring som dukker opp som en følge av prosjektsprekkene. Ofte kan det bli behov for å etterbestille både én og to ganger.

– Spesielt gjelder dette lakkert sink og eloksert aluminium, som kan ha fargeforskjeller. Blir det tilleggsarbeider, er det viktig å ta forbehold om muligheten for å få tak i samme materialer innenfor en viss tidsperiode. Leveringstid på tilleggsmaterialer kan være en utfordring. I dag er det også mange ulike farger og varianter, som man kan risikere å brenne inne med dersom det bestilles for mye, sier Aas som får full støtte fra Knut Roald hos Roald & Sønn AS.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Trym Aas opplever jevnlig store sprekker i prosjekter.

Trym Aas opplever jevnlig store sprekker i prosjekter.

Foto: Anders Tøsse, Vest Vind Media

Sjelden krise

– Dette er et problem for hele bransjen, men vanskelig å få gjort noe med, sier Knut Roald.

Han innser at underentreprenører har liten sjanse til å påvirke dette, men mener det er viktig å varsle leverandøren raskt når behovet melder seg.

– Når vi har mulighet til å samarbeide med våre kunder på forhånd, så prøver vi å få dem til å bestille alt i en leveranse. Men om det kommer tilleggsarbeid, er det viktig at vi så tidlig som mulig får varsel om det blir behov for mer, sier Roald.

Han viser til at nedover i Europa er ofte underleverandører mye tidligere inne i prosessen, og unngår dermed mange av disse problemene.

– I Norge tar grossisten mye av støtet i prosjekter med krav om å ha det meste på lager og levere kjapt. Men med så mange farger og varianter som det er i dag, er det umulig å tilby alt fra lager, sier Roald.

Mens det i Skandinavia opereres med leveringstid fra fabrikk på 2-3 uker, er det i Tyskland 4-5 uker og ellers i Europa 7-8 uker.

– Selv om det oppstår en del problemer med korte frister for levering av materialer, er det sett i sammenheng med antall ordrer og bestillinger svært sjelden problemer med vareleveringer, mener Knut Roald.