Problem med gass fra kyr skal nå bli til grønn ressurs.

Drøvtyggere som sau, geit og og kyr slipper ut metangass, som i fjøset samler seg oppunder taket. Nå jobbes det med å samle denne gassen gjennom et smart ventilasjonsanlegg.

Gassblandingen fra kyr hentes ut via en ventilasjonskanal. I et forbrenningskammer vil katalysatorer sørge for at metan reagerer kjemisk med oksygen fra gassblandingen. Varme fra forbrenningen kan utnyttes til oppvarming på gården, og til produksjon av biogass som i sin tur blir brukt til el-produksjon på gården, sier seniorforsker Yngve Larring i Sintef.

Sammen med kollega Tor Olav Sunde og samarbeidspartnere som Nord Universitet har de jobbet en stund med prosjektet.

Foreløpig er det ikke kommet frem behov for andre typer aggregater, kanaler eller luftmengder enn det som er vanlig i dag.

Også Fjøssystemer, som utvikler fjøs og utstyr til landbruket, har vært en aktiv part i prosjektet.

Kyrne avgir gasser som nå skal fanges og komme til nytte med Tor Olav Sunde (t.v.) og Yngve Larring. Foto: Werner Juvik / SINTEF

Kyrne avgir gasser som nå skal fanges og komme til nytte med Tor Olav Sunde (t.v.) og Yngve Larring. Foto: Werner Juvik / SINTEF

Kongsgården

– Parallelt med ønsket om å få ned klimagassutslippene, jobber vi med å få bedre ventilasjon i alle norske fjøs. Mange har ikke mekanisk ventilasjon i dag. Å få bonden til å investere i ventilasjon som bidrar positivt til klimaet kan føles dyrt alene, men når dette kan bidra til oppvarmingen blir det straks mer interessant for bonden, sier Yngve Larring.

Målet for forskerne er at anlegges skal være billig nok til å bli nedbetalt innen 10 år.

Nå skal dette systemet prøves ut ved Mære landbrukshøyskole, før de i neste omgang skal bruke fjøset på Bygdøy Kongsgård til å teste hvordan ideen virker i praksis. Begge steder har i dag mekanisk ventilasjon, og det blir spennende å se hvordan dette virker i praksis.

– En slik løsning kan mer enn halvere drivhuseffekten av utslippet fra alle fjøs med slike energianlegg, sier Larring.

Forbrenning

Åtte prosent av Norges menneskeskapte klimagassutslipp kommer fra landbruket. Derfor kan dette prosjektet bidra til å gjøre landbruksnæringen mer klimavennlig.

Systemet, slik det til nå er utviklet, har en flammefri forbrenning av metangassen som er skapt ved hjelp av katalysatorer. Forskerne jobber med å utvikle kjemiske løsninger for å forbrenne metan i så lave konsentrasjoner som det et fjøs vil avgi.

Her vil katalysatorene sikre at temperaturen ved en forbrenning kan bli lav nok til at det holder med rimelige forbrenningsanlegg.

Store utslippskutt

Forskerne i Sintef mener at hvis 30 prosent av gårdene i Norge har installert det planlagte systemet innen 2030, vil resultatet gi kutt i utslipp som tilsvarer 280 000 tonn CO2. Det er like mye som om 140 000 dieseldrevne personbiler blir parkert for godt.

Om forskerne lykkes med å forbrenne metangassen i fjøs uten naturlig lufting gjenstår ennå å se. I første omgang er dette beregnet for mekanisk ventilasjon.

Aktører i det nyoppstartede forskningsprosjektet har beregnet at et fangstanlegg for metangass kan gi 60 000 kilowattimer kWh varme i et fjøs av den størrelsen som er vanlig ved nybygging i norsk landbruk.