Nektes å betale tarifflønn

Ungdom under 18 år har frikort når de jobber innenfor en viss sum i året. For å unngå at bedriftseiere fører over penger de selv tjener til en sønn eller datter med frikort, er det satt en grense på 115 kroner timen.

Morten Haug i M Haug & Sønn AS i Jaren engasjerte sin 16 år gamle sønn i sommer og ellers i året til hjelpeoppgaver i blikkenslagerbedriften. Men også et par andre på samme alder fikk sommerjobb, og de har krav på tarifflønn som er minstelønn på 122,90 kroner timen.

– Det må være urettferdig at min sønn skal få dårligere betalt enn de andre som jobber her på samme vilkår, sier Morten Haug som mener at uansett hva han gjør, så bryter han reglene.

Samtidig har han hatt en lærling som har vært der i ett år og som ikke skal tjene mer enn 115 kroner timen.

Advokat ga svar

– Hvorfor har ungdom krav på 122,90 i timen uten noen formell kompetanse, mens en lærling som har jobbet her ett år skal tjene mindre, spør Morten Haug.

Han lurte først på om hvilke av de to satsene som skulle brukes til sønnen når det er to krav som står mot hverandre.

Haug sendte forespørsel via VBL til BNL sine advokater. Svaret var at ifølge Skattedirektoratet så er det kravet de har satt om at barn av bedriftsleder ikke skal tjene mer enn 115 kroner som gjelder.

Dette rister Morten Haug på hodet av, og synes det er veldig urettferdig. Løsningen han har gjort er at han justerer opp timetallet til sønnen slik at han kommer ut med samme lønn som de to andre.

Urettferdig

– At vi som bedriftsledere må gjøre slike tiltak som er på kanten for at vi skal gi de rettferdig lønn er merkelig, mener Haug.

Han har også justert opp lærlingens lønn til samme sats på 122,90 kroner timen for at det ikke skal gjøres noe forskjell.

Haug forstår ønsket om at Skattedirektoratet ikke ønsker at bedriftseiere utnytter ungdommens frikort, men da burde satsene vært justert likt slik at det blir rettferdig forhold til minstesatsen for ungdom.

Det oppfordres til at bedriftene ikke skal betale lærlingene for mye, slik at det blir konkurranse med andre lærlinger i andre bedrifter. Men Morten Haug synes det blir urettferdig å betale lærlingene mindre enn de som jobber som sommervikar eller ekstrahjelp uten noen form for faglært kunnskap og bare gjør enkle småoppgaver.

– Jeg har ikke snakket med andre bedriftsledere som kan oppleve det samme, men jeg er helt sikkert ikke alene om dette dilemmaet, sier Morten Haug.