En rekke boligblokker fra 1970-80-90-tallet trenger fornyelse. Hvor lønnsomt en slik oppgradering er forhold til klima, har Sintef og flere stilt spørsmålstegn ved. Nå er konklusjonen klar.

– Ambisiøs energioppgradering av boligblokker gir lavere klimafotavtrykk enn enkel oppgradering, også når man regner med utslipp fra produksjon av byggematerialene, konkluderer seniorforsker Christofer Skaar i Sintef.

Tre ulike boligblokker har vært studert nærmere fra tre tiår.

En ambisiøs oppgradering som innebærer tiltak på bygningskroppen og balansert ventilasjon kan redusere utslippene med 50 prosent årlig.

Skaar viser til regnestykket 25–30 kg CO2-ekv./m2 per år til 11–14 kg CO2-ekv./m2 per år.

Bård Iversen i Trønderblikk har vært med på prosjektet med balansert ventilasjon i boligblokker i Trondheim.

Bård Iversen i Trønderblikk har vært med på prosjektet med balansert ventilasjon i boligblokker i Trondheim.

Foto: Anders Tøsse, Vest Vind Media

Nullenerginivå

– Mange av boligblokkene fra 80- og 90-tallet får behov for oppgradering de nærmeste årene. Vi står derfor overfor en stor mulighet til å velge de løsningene som vi vet gir lavere CO2-utslipp over tid. Hvis vi ikke utnytter muligheten nå, vil det være 20-40 år til neste gang det blir aktuelt, sier seniorforsker Skaar som har vært med på den ene delen av prosjektet.

Seniorforsker Anne Gunnarshaug Lien i Sintef og forsker Kristian Stenerud Skeie har sett på potensialet for oppgradering av borettslag fra 1970-tallet i Trondheim. Spørsmålet har vært om hvilke tiltak som må til for å oppnå nesten nullenerginivå på bygningene, og om en slik oppgradering vil lønne seg i et klimaperspektiv.

Undersøkelsen avdekket at den enkle oppgraderingen reduserer varmetapet med ca. en tredjedel, mens nZEB-ambisjonen reduserer varmetapet med ca. to tredjedeler.

Klimagevinst

Dette gjør at i et 60-årsperspektiv har nZEB-oppgradeirngen langt mindre klimafotavtrykk enn den enkle oppgraderingen. Dette fordi energibesparelsen i boligblokkens levetid gir en større klimagevinst enn klimafotavtrykket som følger av oppgraderingen.

– Resultatene viser også at det er behov for videreutvikling av kostnadseffektive tekniske løsninger for rehabilitering, og at det er et stort behov for nye beslutningsverktøy for at borettslag skal kunne ta gode beslutninger om energioppgradering i tråd med det grønne skiftet, sier Skaar i sin presentasjon av rapportene som er laget.

Prosjektene med konklusjoner er nå presentert i to rapporter og lagt ut på Sintef sin hjemmeside.

Trønderblikk har vært aktivt med i prosjektet og har hatt glede og nytte av å delta med sin kunnskap om ventilasjon. Målsettingen med forskingen er å kunne komme med klare dokumentasjoner overfor borettslag som skal velge hvilke type oppgradering som skal velges.