Røros-kobber ikke til kirker i København

I alle år har turister på besøk i museet på Røros fått fortalt at mye av kobber som ble tatt ut av gruvene på 1700-tallet ble fraktet til København og brukt mye til taktekking på kirkene der.

Gjennom 330 år var Røros Kobberverk en av Norges viktigste industribedrifter, og kobberverftet hadde sin storhetstid på 1700-tallet.

Nå må historien skrives om etter at forskere ved Universitetet i Oslo er i ferd med å avslutte et stort forskningsprosjekt om kobber.

Ett av temaene har vært hvilke vei ut av landet kobber tok i sin tid.

Forsker Ragnhild Hutchison har studert skipsanløpslistene og laget en egen database hvor det er mulig å følge kobberet fra Trondheim havn ut i verden.

– Tidligere har man trodd at det aller meste av kobberet ble fraktet på vinteren. Men overraskende mye kom med hest og vogn fra Røros til Trondheim i sommerhalvåret, forteller hun til forskning.no.

Til Amsterdam

At mye av kobberet gikk til taktekking på kirkene i København er en myte som nå blir avvist. 80-90 prosent av kobberet gikk nemlig til Amsterdam og ble sendt med båter fra mars til november på 1700-tallet.

Den nederlandske byen var nemlig handels-metropol og med handelsbørs hvor kjøperne orienterte seg om priser og kvalitet.

Kobberet fra Røros var såkalt gahrkobber som måtte videre til raffinering. I den lille byen Stolberg, som i dag er tyske Aachen, ble det norske kobberet videreforedlet til messingplater og vaiere.

Her ble materialene igjen brukt til gryter, nåler, strikkepinner, knapper og skospenner. Dette ble en billigere erstatning for gull.

Mye ble sendt ut i verden, men noe kom også til Norge. Lite ble altså brukt til tak, slik mytene har vært.