Da lærlingen ikke fikk fast jobb, endte det med at Elisabeth Heien startet opp egen virksomhet i Grimstad. Under to år senere har hun flyttet inn i større lokaler og vokser både i omsetning og med ansatte. Før jul flyttet firmaet fra 80 kvadratmeter til 200 kvadratmeter og har muligheter for å vokse enda mer der de nå er.

Ansatte egen læremester

Ikke nok med at hun har blitt sin egen sjef. Nå har hun også ansatt sin tidligere læremester Glen Stålesen i Blikkenslager Elisabeth Heien AS. Totalt er de nå tre fagarbeidere og en lærling. I tillegg har Heien også styrket staben med en ansatt på kontoret.

Lokal oppmerksomhet

Blikkenslagersatsingen fra Heien får stor oppmerksomhet i lokalområdet. «Det rosa blikkenslager-eventyret» kaller avisen Agderposten bedriften som fyller både 1.side og to sider inne i avisen tirsdag. Her får de rosa bilene og de rosa genserne oppmerksomhet sammen med driftige ansatte.

– Vi har mye å gjøre, og det har vi egentlig hatt helt fra starten. Nå håper jeg bare vi har nok å gjøre gjennom vinteren. Det er litt skummelt å ansette på denne tiden av året, men hvis man skal få tak i dem man har lyst på, så må man bare slå til, sier Elisabeth Heien til avisa. Nå er de jevn antall med damer og herrer i bedriften og håpet er å få tak i flere av hennes kjønn på sikt.

Perfekt fag for jenter

– Jeg prøver jo å rekruttere jenter og spør alle om de vil bli blikkenslager. Det er ikke godt nok opplyst hva man gjør som blikkenslager. Det er egentlig veldig godt egnet for jenter, for det har mest med teknikk å gjøre. Det er ikke spesielt tungt og det er en fordel å være nøye og kreativ. For kreative jenter som synes det er kjedelig å sy bunad, er dette perfekt, sier Heien.

– Det lureste jeg har gjort!

Heien sliter med muskelsykdommen fibromyalgi og er derfor glad for å kunne jobbe mer administrativt, selv om helst liker å være ute og jobbe.

– Jeg må være litt mer inne på grunn av helsa. Det funker bra å være sin egen sjef. Nå kan jeg legge opp dagen selv, men når jeg jobbet hos andre skjønner jeg at det var vanskelig å ansette en som har vondt én dag, men ikke den neste, sier hun.

Konklusjonen er klar: – Å starte for meg selv er det lureste jeg har gjort!