Miljøfyrtårn fikk sin spede begynnelse i 1996, da Kristiansand kommune satte i gang tiltak i samarbeid med private bedrifter i ulike bransjer.

– I 1997 startet kommunen å markedsføre Miljøfyrtårn på landsbasis, og spredte etter hvert prosjektet til en rekke kommuner over hele landet – hvorpå Miljøfyrtårn ble etablert som et nasjonalt program som fikk stadig større anerkjennelse, forteller daglig leder Ann-Kristin Ytreberg, i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Fra 1. januar 2003 var ikke Miljøfyrtårn lenger et prosjekt, men en nasjonal miljøsertifiseringsordning driftet av Stiftelsen Miljøfyrtårn, med en rekke stiftere fra sentrale organisasjoner i næringsliv og offentlig forvaltning. I 2017 ble Miljøfyrtårn den første nasjonale ordningen i Europa, som ble anerkjent av EU. Med over 7300 sertifiserte Miljøfyrtårn virksomheter, fra både privat og offentlig sektor og over 80 ulike bransjer, er Miljøfyrtårn den mest brukte miljøsertifiseringsordningen i Norge.

Bransjespesifikke krav

Miljøfyrtårn har spesifikke bransjekriterier for over 80 bransjer, som skal favne de vesentlige miljøaspektene til virksomheten. Innunder bygg- og anlegg har de følgende bransjer: Boligbyggelaget som boligbygger, boligbyggelaget som forretningsfører, ventilasjons-/kulde- og varmepumpearbeid, elektrisk installasjonsarbeid, byggentreprenør, malermester, maskinentreprenør, murmester og rørlegger.

– Sertifiseringskriteriene dekker viktige områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport, og gir virksomheten gode forutsetninger for å gjennomføre effektive og lønnsomme miljøforbedringer, samtidig som det bidrar til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål, sier Ytreberg.

Med over 7300 sertifiserte Miljøfyrtårn virksomheter, fra både privat og offentlig sektor og over 80 ulike bransjer, er Miljøfyrtårn den mest brukte miljøsertifiseringsordningen i Norge.

Med over 7300 sertifiserte Miljøfyrtårn virksomheter, fra både privat og offentlig sektor og over 80 ulike bransjer, er Miljøfyrtårn den mest brukte miljøsertifiseringsordningen i Norge.

Foto: Stiftelsen Miljøfyrtårn

Økt konkurransekraft

En av de viktigste fordelene for håndverksbedrifter som blir Miljøfyrtårn-sertifisert er at de styrker sin konkurransekraft.

– Det er fordi markedet i stadig sterkere grad krever miljø og bærekraft, sier Ytreberg.

Ifølge en undersøkelse fra Respons Analyse oppgir 75 prosent i 2020 at de foretrekker å kjøpe produkter og tjenester fra bedrifter som er miljøsertifisert, når det er mulig.

– Vi vet også at det offentlige som er en tung innkjøpsmakt, krever miljøsertifisering hos sine leverandører.

Tiltrekker unge arbeidstakere

Miljøfyrtårn er et styringsverktøy som gjør bedrifter i stand til å jobbe med kontinuerlige forbedringsprosesser, med mer effektivt energiforbruk, høyere grad av gjenvinning og ressursutnyttelse, og mindre avfall.

– Den yngre generasjonen er også mer og mer opptatt av å jobbe på et sted som driver miljøvennlig og bærekraftig. Å en ha tydelig posisjon på bærekraft er nødvendig for å få tak i de beste hodene, påpeker Ytreberg, og legger til at det i 2020 var rekordmange nye bedrifter som ble Miljøfyrtårn-sertifisert.

– Noe som viser at næringslivet satser grønt som aldri før. Ikke bare kunder, men også leverandører, investorer, det offentlige og ikke minst selskapets ansatte er mer opptatt av bærekraft enn tidligere.

Målinger fra høsten 2020 (Miljøfyrtårns kundeundersøkelse) blant private Miljøfyrtårn-virksomheter viser at:
  • 77 % opplever i stor eller svært stor grad miljøforbedringer.
  • 50 % opplever i stor eller svært stor grad styrket konkurransekraft.
  • 39 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad reduserte kostnader.
  • 52 % opplever i stor eller svært stor grad å bidra til grønn omstilling.
  • 64 % opplever i stor eller svært stor grad omdømmeforbedring.
  • 54 % opplever i stor eller svært stor grad økt stolthet blant ansatte.

 

Økt fokus og flere krav

Ifølge Ytreberg har det vært en økning i håndverkerbedrifter som vil bli Miljøfyrtårn de siste årene, noe som blant annet skyldes økte krav fra innkjøpere/leverandører, samt økt fokus på bærekraft i bransjen.

– I dag har Miljøfyrtårn kriteriesett for 8 utførende bygg- og anleggsbransjer, pluss egne kriteriesett for prosjekterende arkitekter, sier Ytreberg, og forteller videre at de i en stor pågående revisjonsprosess i år skal revidere alle kriteriesettene for utførende bygg- og anleggsaktører. Målet er å tilby et felles rammeverk for bransjen som både fungerer på virksomhets og prosjektnivå.

– Til dette skal det utvikles enda bedre kriterier og indikatorer som adresser de vesentlige miljøaspektene, i tillegg til verktøy som skal forenkle implementeringen av et miljøledelsessystem i den daglige driften til disse virksomhetene. Viktig i dette arbeidet er digitalisering av verktøy og harmonisering med eksisterende styringsverktøy i bransjen. Sirkulær økonomi, miljøansvarlig materialbruk og -ombruk, energieffektivisering og klimavennlig drift er noen av fokustemaene som skal styrkes gjennom revisjonen, sier hun avslutningsvis.