Uenigheter om grader på takvinkel

I siste utgave av Blikkenslageren kommenterte Erling Lyche i Rheinzink i et innlegg forslaget om hvor stor takvinkel som kan enbefales. Han gikk ut mot VBLs tak- og fasadeutvalg fordi de støtter Sintef Byggforsk sin anbefaling om 10 grader takvinkel.

– Man antar at en vesentlig del av alle tak som båndtekkes i dag er på takvinkler lavere enn 10 grader. Dagens arkitektur er jo på vei den veien, skrev Lyche.

Han mener at dersom den nye henstillingen i Byggforskserien følges, mister blikkenslageren disse jobbene.

– Da blir disse takene tekket med papp eller lignende, og ikke nødvendigvis utført av en blikkenslager, skrev Lyche i innlegget.

Risikabelt

Trond Opheim leder VBLs tak- og fasadeutvalg, og har kommet med et svar. Han viser til at det kan være risikabelt å skrive at det kan være 5 grader i Byggforskserien, hvis en produsent sier mer.

– Når Rheinzink med flere sier at deres produkter kan legges ned til 5 grader, så er det ikke sikkert at andre produsenter sier det samme. Jeg synes det kan bli litt risikabelt å ha med at det kan være 5 grader i Byggforskserien, skriver Trond Opheim i sitt svar.

Han viser til at det juridisk i en rettssak alltid vil være produsentens anbefaling som går foran. Derfor foreslår utvalget at det fortsatt skal stå 10 grader.

Skepsis til garantier

Samtidig åpner Opheim opp for at det tas med i teksten at enkelte produsenter går god for lavere takvinkel, og at man på forhånd må undersøke med den enkelte produsent om hva som tillates.

Opheim tar også opp flere punkt i sitt svar som berører lignende tema, og er blant annet skeptisk til en del produsenter som har garantier med mange unntak.

Her er hele svarbrevet fra Trond Opheim:

Byggdetaljblad 544.221.

Erling Lyche representerer en produsent som historisk sett har tilført blikkenslagerfaget mye kompetanse innen opplæring og videreutvikling, noe jeg har all mulig respekt for. Rheinzink og VM zink står i særklasse når det gjelder opplæring og kursing av VBLs medlemsbedrifter.

Erling Lyche skriver «De produsentene av metallene stål, aluminium, kobber og sink som jeg har snakket med, har i sine dokumentasjoner med en minstetakvinkel ned til 3 grader» Dette er noe jeg reagerer på. Produsentene har forskjellige utgangspunkt og metallene reagerer forskjellig.

Det er VBL-bedriftene som tar forretningsmessig risiko ved valg av metaller som blir bearbeidet på verkstedene. Dette vil si at bedriftene skal garantere for material og arbeid, med andre ord så er det bedriftene som tar den største økonomiske risikoen også ved reklamasjonssaker.

Spesielt er jeg provosert av aluminiumsprodusentene og deres lakkerte produkter med «30 – 40 års garanti» med alle mulige slags forbehold som bedriftene skal ta hensyn til. Forbehold når det gjelder klippekanter til knekkekanter, avstand til kysten osv. Når disse faktorene griper inn blir dette et problem for blikkenslagerprodusentene.

Det er ingen av aluminiumsprodusentene med sine lakkerte produkter som i dag gir generelle garantier for lakkert aluminium! Jeg utfordrer med dette aluminiumsprodusentene til å følge opp med en tilsvarende garanti som TATA Steel Confidex Garanti har. En garanti som tar vare på blikkenslagerprodusenter. Dette mener jeg at også aluminiumsprodusentene med sine lakkerte produkter bør innføre for å opprettholde et godt forhold til VBL-bedriftene. Det er mange faglige forhold som bedriftene skal ha ansvar for. Alt fra undertak innfesting til yttertak båndtekking, og da blir det feil at en leverandør påstår at det finnes en 30 års garanti når de teknisk sett ikke gjør det.

Det er VBL-bedriftene som jobber inn mot kontraktene i NS 8415 – 8416 og 8417 og som tar den største forretningsmessige risikoen i kontraktene. VBL-bedriftene må sette større krav til sine produsenter.

Når VBL sitt tak- og fasadeutvalg skal anbefale hva som er best for bedriftene i forhold til forslag til revideringer Byggdetaljblad 544.221, må vi også ta hensyn til ovenstående problemstillinger.

Utvalget hadde cirka 13 forslag til redigeringer/endringer til SINTEF Byggdetaljblad 544.221.

Når det gjelder Byggdetaljblad 544.221 Punkt 15 Takvinkel:

Forslaget fra VBL utvalget til Sintef:

«Når Rheinzink med flere sier at deres produkter kan legges ned til 5 grader, så er det ikke sikkert at andre produsenter sier det samme. Synes det kan bli litt risikabelt å ha med at det kan være 5 grader i Byggforsk, hvis en produsent sier mer. Juridisk i en rettssak vil alltid produsentens anbefaling gå foran. Foreslår at man opprettholder 10 grader, men tar med i teksten at enkelte produsenter går god for lavere takvinkel og at man på forhånd må undersøke med den enkelte produsent om hva som tillates.»

Trond Opheim, VBLs tak- og fasadeutvalg

Her er Erling Lyches kommentar i sin helhet:

Kommentarer til Nytt Byggdetaljblad 544.221

I forbindelse med oppdatering av Byggforskserien 544.221; Taktekking med tynnplater av metall. Båndtekning og Skivetekning, fikk Rheinzink anledning til å komme med sine kommentarer til høringsutkastet. Utkastet ble også diskutert med andre produsenter innen sink, stål, aluminium og kobber samt flere blikkenslagere som er aktive i dette segmentet.

Mange av våre punkter i revisjonen ble tatt til etterretning, og sammen med andres innlegg revidert, slik at de er riktige i forhold til dagens situasjon. Dessverre så er det fremdeles noen punkter som skurrer og som man ber Sintef/Byggforsk om å revurdere. Det er lov å trekke et blad tilbake og komme med en ny revidert utgave. Som det heter i disse vintertider; Det er ingen skam å snu.

Felles for alle blikkenslagere og produsenter av tynnplater for båndtekning vi snakket med, var at de var urolige for Sintef/Byggforsk’ henstilling til laveste takvinkel for båndtekking på 10 grader.

Når vi så i siste utgave av Blikkenslageren (10-2018) ser at også VBLs tak- og fasadeutvalg anbefaler å støtte Sintef/Byggforsk med 10 grader, vet jeg ikke om de er klar over hva de sier. Man antar at en vesentlig del av alle tak som båndtekkes i dag er på takvinkler lavere enn 10 grader. Dagens arkitektur er jo på vei den veien. Hvis man så følger den nye henstillingen, mister blikkenslageren disse jobbene. Da blir disse takene tekket med papp eller lignende og ikke nødvendigvis utført av en blikkenslager.

Ja, lave takvinkler krever spesielle tiltak i konstruksjonen. Utførende må være mer påpasselig, riktig valg av underduk og strukturmatte er nødvendig og falsolje må benyttes. Men, er ikke dette noe som de allikevel skal gjøre uansett takvinkel? Vi firer vel ikke på kvaliteten etter hvert som takvinkelen blir brattere?

De produsentene av metallene stål, aluminium, kobber og sink som jeg har snakket med, har i sine dokumentasjoner en minste takvinkel på cirka 5 grader. Noen også helt ned til 3 grader, men det syns jeg er i minste laget da vi vet at vann (både over og under tekningen) begynner å renne vekk ved cirka 5 graders fall. Nå er vann under tekningen verst for sink og faren for svettevannskorrosjon, men jeg er allikevel jeg mer bekymret for stående vann under tekningen som kan skade selve konstruksjonen.

Et annet punkt som bør revurderes er bruk av enkeltfalset tekking på tak, selv over 30 grader. Her er jeg mest bekymret over klamrene som er brettet over falsene og den belastning de får av snølast og mindre ras. Det skal ikke mye til før de mister sin funksjon og da er hele taket løst. Enkeltfalsen er kun egnet på visse beslag og en del fasader selv om en vinkelfals er bedre egnet her.

Deretter ser jeg til min forundring at man viser en detalj hvor man har en dobbelt hakfals på en avslutning på en gavl. En dobbelt hakfals blir jo slått sammen, og det kan aldri bli pent på et synlig beslag. Hold dere til en stående vinkelfals eller tilsvarende avslutning.

Byggforskserien er et viktig veiledningselement for prosjekterende og utførende. Ut fra disse Byggdetaljbladene kommer andre publikasjoner fra Sintef/Byggforsk, som for eksempel Beslag – figursamling for byggeplass. Nok et meget godt verktøy for bransjen vår. Da er det desto viktigere at Byggdetalj 544.221 er “up to date” og at alle fakta er riktig. Altfor ofte er man oppe i situasjoner hvor man diskuterer og kverulerer over detaljer og utførelser som kan virke unødvendige.

Sintef/Byggforsk og NS 3420 gir sterke anbefalinger til bransjen. Bør ikke disse spille enda mer på parti med oss produsenter og utførende blikkenslagere slik at vi står mer samlet ute på en byggeplass og opp mot det beskrivende ledd?

Med vennlig hilsen
Erling Lyche
Rheinzink GmbH & Co. KG