Flexit har ansatt Hans Einar Sætra som ny salgssjef konsern fra 1. juni. Han har vært i Flexit siden 1989 og kom nå fra stillingen som salgssjef for boligprodusenter. I en pressemelding fra Flexit gir Sætra både positive og negative utsikter for mulighetene fremover.

– Det er klart at vi kortsiktig vil kunne få utfordringer med et eventuelt sviktende nyboligsalg nå. Det som ikke selges nå blir ikke bygget til høsten/vinteren, hvor vår del av byggeprosjektene leveres, sier Sætra.

Han mener at den økonomiske usikkerheten hos huskjøperne ikke bør vare for lenge, og det er derfor viktig at denne situasjonen blir så kortvarig som mulig.

– Problemet er jo ikke bare i Norge. Faktisk har jo denne usikkerheten truffet hele kloden, og kanskje enda hardere i andre land enn her hjemme, mener Sætra.

På spørsmål om hvilke muligheter han ser fremover, svarer han:

– Normalt bruker ROT-markedet å ha motkonjuktur ift nybygging, i alle fall i Norge. Det ser vi også hittil i år, hvor byggevarehandelen selger til rekordomsetning hver måned som går. Det er jo faktisk også slik at det største potensialet for energisparing ligger i den eksisterende boligmassen. Her er det store muligheter for oss, mener han og viser til at Flexit jobber hver dag med å tilby produkter og tjenester som skal gjøre både eksisterende og ny boligmasse mer bærekraftig.

Frykter etterdønninger

Også BNL-sjef Jon Sandnes frykter at etterdønningene av korona-epedemien og er redd for at usikkerheten i samfunnet stopper mange boligkjøp.

– Dette vil legge en demper på markedet i år og neste år. Effekten for bygg er et fall på 8 prosent, og ser at for nye boligbygg er fallet på 17,5 prosent. For leilighetsbygg er fallet 40 prosent, sier Sandnes i en pressemelding.

Kesko Norge-sjef Knut Strand Jacobsen frykter at 100 000 kan bli permittert innen byggenæringen i løpet av andre halvår på grunn av situasjonen.

Skeptisk til fremtiden

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid er også skeptisk til fremtiden, og mener det verste sannsynligvis er foran oss. Dette kan gi flere år med massiv ledighet.

– Vi snakker om tre tapte år før vi kommer tilbake dit vi var i slutten av 2019, uttaler Almlid til NTB.

Han registrerer imidlertid optimisme på sikt hos medlemsbedriftene. Undersøkelser viser at 35 prosent tror at de er tilbake til normal situasjon etter krisen innen ett til to år, mens 14 prosent tror det tar mer enn to år å komme i gjenge igjen.

16 prosent er så optimistisk at de tror de er tilbake til normalen før året er omme, mens 27 prosent holder en knapp på at det tar et sted mellom et halvt til ett år.