Motorsykkelen er solgt fordi tiden ikke strekker helt til. Men gitaren trakterer han fortsatt i hardrockbandet Restless på fritiden. Likevel går mye av tiden med til kone, tre barn og arbeidet som blikkenslager. Her er han arvelig belastet med å være håndverker. Han er tredje generasjon blikkenslager som vokste opp i danske Hobro. Etter fire års læretid og to år som svenn, dro han til Australia i 2009-10.

Høyere status

– Det var tilfeldig at jeg hadde gjort en jobb for en person som kjenner han som driver firmaet der nede. Der jobbet jeg nesten bare med båndtekking, blant annet en kobberjobb på Hamilton Island YachtClub, hvor jeg var så heldig å få jobbe med vanvittig dyktige blikkenslagere fra Tyskland og Frankrike, sier Kenn.
Han poengterer at i Danmark har yrket gjerne høyere status enn i Norge, og det har preget ham siden.
– Jeg vokste opp med å være en stolt blikkenslager, blant annet fra firmaet jeg var lærling i. På skolen ble vi “pisket” med yrkesstolthet. Du ser det enda mer i Tyskland, hvor de har blikkenslagerarbeid som en livsstil, poengterer han.

Ville til Svalbard

Dansken, som har blitt norsk, ønsket seg egentlig til Svalbard. Men i stedet googlet han og traff på ledig jobb i Svolvær hvor han ble i to år. Der traff han en dame som etter hvert ble hans ektemake. Hun ville sørover etter hvert, og da var det utlyst ledig stilling i Mandal hos Paul J. Loland AS. Bedriften som ble startet i 1997 har 10 ansatte, hvor dansken har hatt fast oppdrag med båndtekking de siste fem årene.

Mest båndtekking

Selv om bedriften er allsidig med både ventilasjon og utvendig blikk, jobber Kenn stort sett med oppdrag som handler om båndtekking.
– Vi har her i Mandal fått lov til å være med og prege en stor del av byens utseende de siste årene med en del fasadedetaljer i sink, aluminium og kobber. Det er gjerne på bankbygninger, kaféer og bedrifter som ønsker et mer “eksklusivt” preg på bygget sitt, sier Kenn.
Etter hvert har det blitt en del kvadratmeter med båndtekking på tak rundt i fylket.
– Jeg har vært vant til å gjøre ting på min måte, men har også tilpasset meg den norske metoden, sier han.
Å gå rundt på ulike steder og se resultatet av arbeidet som er gjort gjennom årene gjør ham stolt.
– Det gir ekstra drivkraft til å stå på i yrket, sier Kenn Bjørhusdal Bak Jensen.

Den danske-modellen

I Danmark veksler man mellom skole og praksis under læretiden.

Elevene har et grunnforløp på skolen som er 20 uker for blikkenslagere, deretter er det 4 skoleopphold á 10 uker per elev, som må gjennomføres i løpet av fire år, slik som læretiden er.
– Jeg synes det er en god måte å gjøre det på og jeg tror også mye av det du lærer på skolen sitter bedre når du får komme ut og prøve det i praksis i mellom, sier Kenn.

Han viser til at med et slikt opplegg blir elevene aldri redd for å si fra om det er løsninger som kan være bedre, om det er valg av materiale eller håndverksmessige i jobben er bra nok.
– Dersom noe er feil på et bygg må du kunne si fra, uten å lage noe stort oppstyr. Det er viktig å vise yrkesstolthet ved å fortelle hva som er de beste løsningene, sier blikkenslageren.
Han peker på at det er viktig som blikkenslager å være på tå hev med alltid å komme med de beste løsningene, for at yrket skal overleve og ikke havne i hendene på andre yrker.
– Heldigvis har arkitekter og noen kunder fått mer og mer sansen for detaljer med blikk på bygg på Sørlandet, sier han.