Miljøgifter i antikvariske bygg:
Dokumenterte funn med betydning for blikkenslagere
To ferske forskningsrapporter dokumenterer forekomster av betydelige mengder miljøgifter i antikvariske bygninger. Resultatene har relevans for flere håndverksfag, herunder blikkenslagerne, som ofte innebærer arbeid i direkte kontakt med bygningens ytterkonstruksjoner.
I 2024 fikk en forskergruppe fra Telemarksforskning, Norsk Folkemuseum og klima- og miljøinstituttet NILU midler til prosjektet fra Riksantikvaren, og nå er studien klar. Den omfatter ni bygninger, fra fylkene Telemark, Innlandet, Vestland og Nordland.
Begge rapportene er finansiert av Riksantikvaren og inngår i forskningsprosjektet "Gift i bygningsvernet" underlagt kulturmiljøforvaltningen.
Historisk bruk av kjemiske konserveringsmidler
Arkivmaterialet som er gjennomgått av Telemarksforsking viser at kjemisk konservering var en utbredt og anbefalt praksis i norsk bygningsvern gjennom store deler av 1900-tallet. Midlene ble brukt for å beskytte treverk mot råte, sopp og insektangrep.
Dokumenterte arkivkilder viser at det i konserveringsarbeid ble benyttet en rekke kjemiske stoffer, blant annet kreosot og andre tjærebaserte produkter, pentaklorfenol (PCP), DDT og beslektede pesticider, lindan (γ-HCH) samt uorganiske forbindelser som inneholdt arsen, kobber, krom og kvikksølv. Bruken av disse midlene var utbredt og omfattet både museale bygninger, stavkirker, handelssteder og private antikvariske bygg. Behandlingen var ofte konsentrert til yttervegger, takkonstruksjoner og bærende treverk.
Kjemiske funn i støv og materialer
Støvprøver
NILU analyserte støvprøver fra ni antikvariske bygninger. Analysene viste påvisning av pesticider som lindan, DDT og dieldrin i samtlige bygninger. Videre ble det dokumentert forekomst av polyaromatiske hydrokarboner (PAH), særlig i bygninger som tidligere er behandlet med tjære- eller kreosotbaserte midler, samt forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller, inkludert bly, arsen og kvikksølv. I enkelte bygninger ble nivåene av lindan målt til konsentrasjoner som tilsvarer eller overstiger grenseverdier som i andre sammenhenger klassifiseres som farlig avfall.
Materialprøver
Materialprøver fra tre bygninger ble analysert for innhold av pentaklorfenol. Analysene viste en konsentrasjon på 440 µg/g PCP i utvendig bordkledning i Bakeriet på Kjerringøy og 1520 µg/g PCP i originalt veggpanel i Mathildestua i Bodøsjøen. EU-forordning 2019/1021 angir 5 µg/g PCP som grense for utilsiktet forurensning i avfallsmaterialer, og de målte verdiene ligger betydelig over denne grensen.
Luftmålinger
Det ble gjennomført passive luftmålinger (VOC-screening) i de samme bygningene. Total mengde flyktige organiske forbindelser (TVOC) lå i området 31–161 µg/m³, som tilsvarer nivåer rapportert for vanlige norske boliger.
Rapporten presiserer at flere av de påviste miljøgiftene er lite flyktige og i hovedsak forekommer bundet til støvpartikler. Luftmålingene ble gjennomført vinterstid, noe som kan påvirke avdamping og måleresultater.
Relevans for blikkenslagerarbeid
Blikkenslagerarbeid på eldre bygninger omfatter blant annet arbeid på takfot, gesims og takutstikk, samt montering og demontering av beslag som er festet i treverk. Arbeidet foregår ofte i overgangssoner mellom tak og yttervegg.
Telemarksforskings arkivstudier viser at disse bygningsdelene historisk ofte ble behandlet med kjemiske konserveringsmidler. NILUs analyser dokumenterer at miljøgiftene i dag forekommer i støv og materialer i slike konstruksjoner.
Støv er identifisert som en sentral bærer av miljøgifter i bygningene. Fysisk aktivitet og arbeid i konstruksjonene kan bidra til oppvirvling av støv.
Her er de to rapportene i sin helhet:
