De siste årene har vi sett omfattende nedleggelser av linjer i videregående skole, og særlig innen yrkesfag. Fylkespolitikerne kutter tilbud med henvisning til lave søkertall og stramme budsjetter. Det er som å rive ut ventilasjonsrør fordi det ikke går for fullt akkurat nå. Problemet er at når røret først er borte, kommer ikke lufta tilbake. Resultatet kjenner vi allerede: akutt mangel på fagfolk og unge som står uten reelle utdanningsvalg.
Tall fra Nav viser alvoret i situasjonen. Hele 114.000 unge mellom 20 og 29 år står i dag utenfor både skole og arbeidsliv. Dette er ikke bare et tall. Det er 114.000 mennesker som mangler tilhørighet, inntekt og fremtidstro. Samtidig roper bransjen etter arbeidskraft. Dette paradokset er ikke tilfeldig. Det er resultatet av politiske valg.
Her har bransjen et ansvar, og en mulighet. Byggfagene, blikkenslagere, ventilasjonsmontører og andre håndverksyrker kan være en nøkkel til å løfte ungdom ut av utenforskapet. Vi vet at mange ikke passer inn i et ensidig teoretisk løp, men blomstrer når de får jobbe praktisk, se resultater og være en del av fellesskapet. Med tett samarbeid med Nav kan flere få praksis, opplæring og en reell vei inn i arbeid, og samtidig få kloke hender som vår bransje trenger.
Samtidig må vi tørre å snakke om hvem som slipper til. NHO byggenæringen har satt i gang en viktig satsing for å få flere jenter inn i bransjen. Det er både viktig og nødvendig. Skal vi dekke fremtidens behov for arbeidskraft, kan vi ikke bare rekruttere fra halve befolkningen. Flere jenter i byggfagene handler ikke om symbolpolitikk, men om kompetanse, mangfold og et bedre arbeidsmiljø. Bransjen blir bedre når flere perspektiver slipper til.
Men da må utdanningsløpene finnes. Det hjelper lite å oppfordre jenter til å velge byggfag når fylkene legger ned linjene som leder rett til jobb. Overgangen mellom skole, Nav og arbeidsliv må være like presis som en riktig tilpasset skjøt i et ventilasjonsanlegg, ellers lekker hele systemet.
Derfor må bransjen si tydelig ifra til fylkespolitikerne. Vi trenger en langsiktig satsing på yrkesfag, læreplasser og inkluderende rekruttering. Utdanning må føre til arbeid, og arbeid må være tilgjengelig for flere, også dem som står utenfor, og for jenter som altfor lenge har blitt styrt bort fra byggenæringen.
Utdanning handler ikke bare om kunnskap, men om samfunnsdeltakelse. Å investere i yrkesfag er å investere i mennesker, i inkludering og i verdiskapning. Fortsetter vi å stenge linjer, stenger vi også dører for tusenvis av unge.
Skolene er levende bygg. Skal samfunnet fungere, må ventilasjonsrørene holdes åpne og legges av folk som vet hva som trengs. Nå er tiden inne for å slutte med midlertidige reparasjoner og heller bygge rett den første gangen med å bygge for fremtiden.