Advokat Thorkil H. Aschehoug mener Afrbeidstilsynets gebyrpraksis utfordrer arbeidsgivernes rettssikkerhet og etterlyser en uavhengig gjennomgang.

Tid for tilsyn hos Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har på ti år utstedt flere tusen gebyrer. Er de lovlige?

Publisert Sist oppdatert

Det er viktig at Arbeidstilsynet kan ilegge gebyr, men det må skje innenfor arbeidsmiljølovens rammer, og med rettssikkerhet for arbeidsgivere. Der er vi ikke per i dag, og tilsynets gebyrpraksis er moden for revisjon.

I det foreløpige toppåret 2023 ble det vedtatt 798 gebyrer. Aller flest gebyrer ilegges arbeidsgivere i bygg- og anleggsbransjen; nesten ti ganger mer enn noen annen bransje. Frem til 2023 var høyeste gebyr 1,5 millioner kroner, men i mars i år ble ny rekord satt med 12 millioner kroner. Samlet gebyrbeløp har mer enn doblet seg på fire år; fra 42 millioner i 2022 til 89 millioner i fjor.

Arbeidstilsynet politianmelder også betydelig færre saker enn før; 42 i 2023, 29 i 2024 og 18 i fjor. Et betimelig spørsmål er derfor om tilsynet i realiteten tiltar seg politimyndighet, ved å erstatte politiets bøter - har høyere beviskrav og lavere satser - med egne gebyrer - lavere beviskrav og høyere satser.

Jeg har i en årrekke bistått arbeidsgivere med å klage på Arbeidstilsynets gebyrer. Og jeg mener å se et mønster, selv om grunnlaget naturligvis blir anekdotisk. Like fullt, her er mine erfaringer.

Arbeidstilsynet ilegger gebyr langt utover det som var lovgivers tiltenkte virkeområde for gebyrbruken. Gebyr skulle nemlig ikke benyttes der det er tilstrekkelig effektivt å kun reagere med pålegg. Men altfor sjelden gjøres det konkrete vurderinger av om pålegg kan være tilstrekkelig som reaksjon. Dette gjelder særlig ved førstegangsbrudd, og det er her illustrerende at i årets tre første kvartaler, gjaldt hele 76 prosent av gebyrvedtakene nettopp førstegangsbrudd.

Arbeidstilsynet respekterer ofte heller ikke det strenge beviskravet som gjelder for gebyr. Mens det for pålegg kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt, kreves det for gebyr kvalifisert sannsynlighetsovervekt. Ifølge Høyesterett betyr dette «tungtveiende, nøyaktige og samstemmende bevis».

Da holder det ikke, som Arbeidstilsynet stadig gjør, å anta eller anse noe som «trolig».

Ett av grunnvilkårene er at noen har begått en overtredelse «på vegne av» arbeidsgiver. Svært mange gebyrsaker gjelder ansatte som handler i strid med instruks: unnlater å bruke verneutstyr, tar risikofylte snarveier, etc. Ifølge lovgiver skal overtredelser som bærer preg av illojalitet mot arbeidsgiver – typisk instruksbrudd – ikke anses begått «på vegne av» arbeidsgiver. Det gjelder likevel unntak for instruksbrudd som arbeidsgiver kunne ha forutsett.

Arbeidstilsynet kommer seg rundt dette grunnvilkåret ved stadig å stille opp en idealmålestokk for hva arbeidsgiver burde ha forutsett.

Selv om det skulle foreligge en klar overtredelse av noen som har handlet på vegne av arbeidsgiver, er det ingen automatikk eller presumsjon for at det dermed skal gis gebyr. Neste trinn for Arbeidstilsynet er å vurdere ni momenter oppstilt i loven. I disse vurderingene er det gjennomgående at påstander ikke begrunnes, de forankres ikke i den konkret sak, eller det bedrives stråmannargumentasjon og foretas sjablongmessige slutninger.

Arbeidstilsynets utmålingspraksis er et kapittel for seg, og jeg nøyer meg her med kun å påpeke ett forhold: Lovgiver var klar på at gebyrene ikke skulle overstige politiets bøtenivå for sammenlignbare overtredelser. Når jeg derfor ber tilsynet fremlegge mist to sammenlignbare bøtesaker som ligger over gebyrbeløpet i den konkrete saken, er svaret at tilsynet ikke har tilgang til politiets bøteregister.

Nei vel, men da må det jo også bli ren gjetning om tilsynet holder seg innenfor politiets bøtenivå, og dermed lovens rammer.

Arbeidstilsynets gebyrer har nærmest ikke vært prøvet for domstolene. En problematisk forvaltningspraksis får dermed utvikle seg, og mangelfulle vedtak blir rettesnor for nye.

Parallelt skjer det en stadig kvessing av Arbeidstilsynets gebyrmyndighet. I 2024 ble beløpstaket økt fra 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15G) til det høyeste av enten 50G, tilsvarende 6,8 millioner kroner, eller fire prosent av arbeidsgivers omsetning. Det siste muliggjorde årets rekordgebyr på 12 millioner kroner.

I fjor ble det åpnet for å gi gebyr uten forhåndsvarsel, samt at tilsynet fikk ilegge personlige gebyr til ledere på inntil 3,4 millioner kroner (25G).

Blant arbeidsgivere og bransjeorganisasjoner brer det seg en økende frustrasjon over Arbeidstilsynets gebyrpraksis, og det er derfor på høy tid med en uavhengig revisjon. For til syvende og sist kan dette handle om Arbeidstilsynets fortsatte respekt og legitimitet.

Powered by Labrador CMS